Gode prosesser i arbeidet med Rusmiddelpolitisk handlingsplan, Fredrikstad kommune.


Det finnes flere gode eksempler på gode prosesser knyttet rusmiddelpolitisk handlingsplan. Fredrikstad kommune har i mange år arbeidet systematisk med planarbeid, også på dette området. Denne artikkel er basert på en prosjektleders erfaring med å lede prosessen rundt rusmiddelpolitisk handlingsplan i Fredrikstad kommune. Artikkelen tar utgangspunkt i praksisbasert kunnskap og forsøker å formidle erfaring og betraktning rundt det å lage en plan, iverksette den og utfordringene med å få planen realisert over tid.  Erfaringene er fra 2009, men relevansen og overførbarheten til arbeid med rusmiddelpoltisk handlingsplan i dag er stor. 

 

:Gry Haugland, Fredrikstad kommune 2009/justert 2015.

 

Erfaringer fra det rusmiddelpolitiske planarbeidet i Fredrikstad

Få tips fra de erfaringene som ble gjort i Fredrikstad kommune  ved å klikke inn på overskriftene/lenkene på de ulike fasene i arbeidet under.

 

1.Prosjekt, nå igjen…?

Fredrikstad kommune har tidligere forsøkt å tildele planoppdraget til ansatte med andre tilleggsoppgaver. Det fungerte ikke og førte til en lengre utsettelse av planarbeidet.  Det ble derfor besluttet at en prosjektleder i 100 prosent stilling skulle ha planarbeid som sitt hovedanliggende i en periode på ett år. Å avsette tilstrekkelige ressurser til planarbeidet har vært helt avgjørende. Det synliggjør vilje og gir muligheter for å utvikle en handlekraftig plan. 

 

2. ”HELP – IS THERE ANYBODY OUT THERE?”

Å starte et planarbeid kan virke overveldende, men som prosjektleder er man sjelden alene. Det er derfor hensiktsmessig å få oversikt over den kompetanse som allerede finnes. Nytten av å bruke andres fagkunnskap og be om hjelp ved behov bør ikke undervurderes. Det løfter og gir anerkjennelse hos kolleger og øker produktets kvalitet. Følgende ”hjelpere” var viktige for oss.

 

3. ”APPRECIATIVE INQUIRY” – ANERKJENN INVOLVERING OG ENGASJEMENT

Gjennom fagnettverk initiert av Fylkesmannen og ØKS, har kommunale planledere fått opplæring i metodikk for ledelse av planprosesser. Opplæringsprogrammet ble ledet av sosiolog og aksjonsforsker Bjørn Hauger.

Det var et særlig fokus på at planarbeid skapes gjennom sosiale prosesser. Kunnskapsgrunnlaget for hvordan lede planprosesser som utløser sosial støtte, finnes innen aksjonsforskning, jf Kurt Lewins aksjonsforskning. Østfoldkommunene fikk opplæring i en prosessmodell kalt ”Appreciative Inquiry” (AI) som er et verktøy for å skape engasjement og involvering i arbeidet med å utvikle en plan.

 

4. VI HEIER PÅ BRUKERDIALOGER!

For å unngå at planen ble en ”skrivebordsøvelse”, var det nødvendig å menneskeliggjøre planarbeidet ved å invitere og engasjere de som selv er berørt. Derfor har brukerrepresentant fra Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) deltatt på strukturelt nivå i rusplanens prosjektgruppe og i rådgivningsgruppen for behandling og rehabilitering. På denne måten kan kommunen sikre at brukererfaringer nyttes systematisk i kvalitetsarbeidet, og at brukerne i større grad får anledning til å påvirke organisering av tjenester og politikkutforming.

 

5. ”DET BESTE VED PLANEN ER AV OG TIL DET VERSTE”

De nasjonale føringene i regjeringens Opptrappingsplan er viktig å etterkomme med tanke på de utfordringer som kommunen står overfor i rusfeltet.  Særlig poengteres det hvor viktig det er å ha en plan der den lokale alkoholpolitikkens virkning på folkehelsen anerkjennes og sees i relasjon til forebygging, rehabilitering og omsorgstiltak. Det ble derfor utviklet en nasjonal veileder for ”Kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan”. Veilederen ble førende for Fredrikstad kommunens planprosess.

 

6. ”MOT ALKOHOL!”

En helt spesiell utfordring i planen har vært å implementere folkehelseperspektivet i alkoholpolitikken via de alkoholpolitiske retningslinjer i alkoholloven. Dette har vært så omfattende og krevende at det fordrer en egen artikkel om tema.

 

7.INFORMASJONSARBEID

Tidlig i planprosessen ble det laget en informasjonsplan. Informasjonsarbeidet og innspill til plan startet med en Oppstartkonferanse , med 80 deltagere. Det ble opprettet en egen informasjonsfil om prosjektet på kommunens nettsider. Informasjon er gitt via kommunens informasjonsavis ”Månedsbrevet”. Det har vært bred mediadekning av rusplanarbeidet i lokalaviser, i NRK Østfold og lokalradio og planarbeidet er omtalt i interkommunale og nasjonale faglige nettverk. Ut over prosjektorganiseringens faste møteplasser er det gitt løpende informasjon om planarbeidet via ”åpne runder” med kommunale virksomheter, i brukerdialoger, fagmøter, virksomhetsledermøter og via e-post

 

8. FATTIGDOM – MAKT OG AVMAKT

Hva er rett strategi for å sikre rusfeltet forsvarlige økonomiske rammer? Skal planen synliggjøre de reelle ressursbehovene i forhold til befolkningsantall – eller skal planen foreslå en realistisk ressurstilførsel ut fra en ”fattig” kommunes virkelighet?

 

DEL 9. ”THE WALL OF FAME” – FRA PLAN TIL HANDLING

”Det er lett å legge planer, men enda lettere å glemme hvor man har lagt dem!”, er et velkjent sitat fra den danske humoristen Storm. P. En stor utfordring for en rusplan er kunsten å gjøre den til et aktiv styringsdokument. Rusproblematikk er ikke et tema preget av varig politisk oppmerksomhet. Oppmerksomheten er ofte ”stuntpreget” via medias sensasjonspregede journalistikk.  Målgruppen er marginalisert og interesseorganisasjoner har moderat gjennomslagskraft i offentligheten.  

Eksterne ressurser
 
 
 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 2410f4
(Skriv inn koden over.)