Erfaringer med interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan


Kristin Langtjernet – koordinator, interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan. Torhild Kielland – spesialrådgiver, Kompetansesenter rus – region øst, 2010.  

Per er forvirra. Han jobber alene som ruskonsulent med tilleggsoppgaver knyttet til blant annet forebyggende arbeid. Per har jobbet 10 år i kommunen. Nå har han vært på to konferanser og fått informasjon om tiltaksmidler og stimuleringsmidler fra 8 ulike aktører i fylket. Per var ikke klar over at både Husbanken, BUFETAT, NAV Fylke, Kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD), Kommunenes Sentralforbund (KS), Fylkesmannsembetet, Fylkeskommunen og Kompetansesenter Rus (KoRus) har midler til kommunen. Per er flau over å ha så dårlig oversikt. Bidrar han for lite til utvikling på sitt fagfelt?

Midlene har samme målgruppe

Allerede i 2005 skrev rådgiver og daglig leder i kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) et brev til Justisdepartementet der de påpekte hvor ”tidkrevende det er å skrive utførlige søknader til mange forskjellige departementer og direktorater om nesten identiske tiltak. Noen ganger har de overskriften barn og unge, noen ganger rusforebygging, noen ganger helseforetak og noen ganger kriminalitetsforebygging. Men det er de samme aktørene som søker og det er de samme målgrupper pengene som eventuelt innvilges skal brukes i forhold til”. De ulike aktørene har fortsatt forkjellige søknadsskjemaer, frister, krav til forankring, rapportering, prosedyrer og maler.

 

Per har fått tilsendt 5 nye veiledere i løpet av det siste året. I tillegg har det kommet forskrifter og rapporter. Intensjonen fra direktoratene er god, tenker Per, men hvordan skal han komme seg igjennom alle sidene? For ikke å snakke om å få forankret og gjennomført det som anbefales inn i kommunen?

 

Mangel på samordning

Veilederne forteller hvordan kommunene skal bli bedre på å forebygge, reparere, yte bedre tjenester og samarbeide med andre instanser. Det er ulike departement og direktorat som står som utgivere. Mange av direktivene tar for seg nesten overlappende temaer uten at dette virker samordnet i særlig grad. Den overordnede metodikken for å oppnå målene er prosjektbasert og tidsavgrenset. Det er ingen midler til daglig drift. Departementene har egne budsjett og eierforhold til sine støtteordninger. Skal kommunene lykkes med å koordinere sine tiltak må departementene samordne sine utspill.

 

Per sitter på kontoret. Han tenker og tegner skisser. To trekanter. Rusfeltet er på mange måter helt omvendt av bedriftskulturen tenker han. I en bedrift er sjefen alene øverst, under sjefen er det avdelingsledere og underleverandører, deretter butikker og nederst alle kundene. Rusfeltet har en trekant på hodet med politikere, departement og direktorat øverst. Et topptungt system med hundrevis av ansatte skal lede kommuner som bare har Per som mottaker.

 

En kommunalt ansatt vil i dette landskapet aldri komme i mål. Han kan være både kunnskapsrik og ha stor arbeidskapasitet, men mangel på samordning på systemnivå vil kreve mer ressurser og tid på kommunalt nivå. Er det nødvendig med så mange rådgivende aktører?

  

Praksiserfaringer

Hvordan skal man på lokalt plan håndtere antallet veiledere, forskrifter og pålegg fra ulike departement og direktorat? I påvente av samordning og endringer fra statlig hold er det noen tips og praksiserfaringer som kan være nyttige for kommunene.

 

Planarbeid

Skal endringer skje, og vedvare over tid, må de forankres lokalt i kommunens planarbeid. Planene må beskrive konkrete, realistiske og lokale mål. Planarbeid kan langt på vei være en konkretisering av det tilbudet kommunene allerede har, og en klar beskrivelse av prioriteringer fremover. En god strategi kan være å invitere Kompetansesenter-rus (KoRus) for regionen, rusrådgiver hos Fylkesmannen og andre kompetansemiljøer inn i prosessen. Disse aktørene kommer gjerne ut i kommunene på prosess og planmøter.

 

Mange kommuner har god erfaring med å rullere eksempelvis ruspolitisk handlingsplan, der de oppretter politiske komitéer hvor ruskonsulent i NAV/sosialtjeneste sitter som sekretær. Funksjonen som ruskonsulent gir ofte innblikk i kommunens største utfordringer som boligmangel, tiltaksfattigdom og ungdomsmiljø. Alternativt kan administrasjonen sette sammen arbeidsgrupper og hente inn lokal kunnskap via tett samarbeid med ulike aktører.

 

Kommunikasjon og media

Kommunehverdagen er ofte underkommunisert og vi trenger bredere og større fagdiskusjon i rusfeltet. Vi savner at flere fagfolk kommer frem med hva de opplever. Dette kan eksempelvis handle om manglende samordning, parallelle implementeringsstrategier og overlappende temaer i ulike veiledere. Som enkeltperson kan en ta initiativ til, og inspirere ledere og samarbeidspartnere til å se hvilke muligheter som finnes.

 

Nettverksbygging

Mange har god erfaring med å kontakte, og opprette samarbeid med kollegaer i andre kommuner, og på andre tjenestenivåer. Å bygge nettverk over kommunegrenser kan gi gode resultater som økt entusiasme og idémyldring. Et eksempel på slike nettverk er rusforum der alle ruskonsulenter samles rundt ulike faglige temaer med samarbeidspartnere som inviterte gjester. Nettverk er spennende for kompetansesentra, fylkesmenn og andre kompetansemiljø, å bli invitert inn i, slik at diskusjoner kan inkludere flere fagfolk og ulike perspektiver. Rusrådgiverne hos Fylkesmannen og KoRus har gjerne allerede brede nettverk, og kan bidra til å samle samarbeidspartnere til fagdiskusjoner og erfaringsutveksling.

 

Samarbeid mellom ulike aktører

Kommentaren skisserer mange statlige aktører med hver sine oppdrag og pengesekker. Konsekvensen for praksis kan gi eksempler på at aktørene arrangerer parallelle konferanser, innen samme og overlappende fagområde, med lik målgruppe på samme dag. I region øst har Kompetansesenter- rus (KoRus-Øst) tatt initiativ til å samordne informasjon fra ulike aktører, ut til kommunene. Målet er å få en felles oversikt over kurs, konferanser og søknadsfrister på midler. Samarbeidspartnere så langt i dette arbeidet er rusrådgiver og psykisk helserådgiver hos Fylkesmannen, Fylkeskommunen -folkehelseseksjonen, Kommunenes sentralforbund (KS) og Kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD). Alle aktørene har overlappende fagområder der de tradisjonelt sett, iverksetter isolerte tiltak.

 

Konklusjon

Et hovedmål må være at fagfeltet fortsetter å orientere, synliggjøre og gi tilbakemeldinger til departementene om hvordan hverdagen fungerer i kommunene. Direkte eller gjennom samarbeidspartnere som kompetansesentra, fylkesmann, folkehelse i Fylkeskommunen og KS. Jo flere tilbakemeldinger myndighetene får, jo større mulighet for endring. Ambisjonen er å finne politikere som tar utfordringen i å starte i sitt departement. Noen må være de tøffeste og slanke seg selv først

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: qrj32r
(Skriv inn koden over.)