Hvordan legge opp arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan i mindre kommuner? erfaringer fra Træna


Træna kommune har i flere år arbeidet med systematisk lokal planarbeid på rusområdet. Eksemplet under viser hvordan Rusmiddelpoltisk handlingsplan kan utføres i en mindre kommune  som Træna kommune fra start frem til til endelig vedtak av Helhetlig Rusmiddelpolitisk Handlingsplan 2011 – 2015 . Arbeidet som omfatter mange sider av utfordringer med slike prosesser, kan stå som eksempel for andre sammenlignbare kommuner.

:av Gunn Eliassen og Berit Jensen Træna kommune 2011/justert 2015

 

Træna kommunestyre vedtok  tilbake i 2009 oppstart av arbeidet med å revidere daværende alkolpolitiske plan/retningslinger og inkludere disse i arbeidet med rusmiddelpolitisk handllingsplan . Det ble i samme vedtak opprettet en arbeidsgruppe bestående av politisk representant, ungdomsrepresentanter valgt av ungdomsskolen, psykiatrisk sykepleier, leder NAV/sosial og konsulent fra sentraladministrasjon.

 

I første arbeidsmøte i gruppen ble det fort klart for oss at politikerne ikke hadde sagt noe i sitt vedtak om hvilken visjon eller mål de har for det rusmiddelpolitiske arbeidet i vår kommune, som kunne gitt oss føringer i dette arbeidet. Dette ble etter hvert som vi arbeidet med planen helt klart et minus og ikke vite hva vi skulle arbeide opp mot. Bergljot Baklien (”Iverksetting i kommunen”) påpeker viktigheten av å finne ut av hva slags forståelse det er av det problemet som en skal gjøre noe med. Har de som skal beslutte og de som skal iverksette samme problemforståelse og virkelighetsoppfatning?

Det er også viktig med en tidsbegrenset bestilling – som f. eks når planutkastet skal være ferdig og fremmes for politisk behandling, dette gjør at planarbeidet ikke trekker ut i tid, og tvinger frem en konkret og tidsbegrenset arbeidsplan.

 

ORGANISERING / ANSVARSFORDELING

Stikkord: 

     

  • Prosjektorganisering
  • Eierskap
  • Forankring

 

For fremdriften og kontinuiteten har det i ettertid vist seg at å organisere dette som et prosjekt med en prosjektleder, hadde vært beste løsningen. Arbeidsdeling kan være en viktig strukturbetingelse og utydelige autoritetsforhold kan vanskeliggjøre iverksettingen .

Bergljot Baklien (SIRUS) beskriver videre i sin artikkel ”Prosjektlederrollen” viktigheten av denne rollen innehas av en person som har kunnskap, erfaring og god innstilling til det arbeidet som skal gjennomføres.

For å bøte på de manglende signaler fra politisk ledelse på det rusmiddelpolitiske området burde det også vært opprettet en referansegruppe bestående av sentrale aktører i den politiske og administrative ledelse. Dette for også å sikre realisme og god forankring med hensyn til hvilke økonomiske ressurser en kan forvente å ha til råderett. Å lage et ”luftslott av en plan” vil gi en plan som er lite konkret som styringsverktøy. Dette betyr nødvendigvis ikke at en skal la være å sette seg ambisiøse mål for arbeidet fremover. Men mer at de organer som skal følge opp med vedtak, penger og tilrettelegging også må beslutte å vedta ambisjoner og rammer for selve planen eller utviklingsarbeidet.

 

Det vanskeligste, etter vårt syn, er å få medvirkning fra våre politikere i dette arbeidet. Få dem til å si noe om hvilke visjoner de har for fremtiden, for på denne måten å si noe om hvor vi bør gå og hvilke tiltak som vil gi bredest mulig politisk oppslutning. Terje Kleven  skriver blant annet følgende i sin artikkel ”Planlegging og politikk – en kritisk refleksjon”:

 

Planlegging og politikk bygger på ulike begrunnelser: der planlegging søker det optimale, søker politikken det mulige.

Det bør i en Rusmiddelpolitisk plan kunne sis noe om hvor veien bør gå og hva det er bredest enighet om, dette for å få en retning å styre etter og ikke bare la tilfeldighetene rå og forhandle om løsninger etter hvert som problemstillingene oppstår. Å være litt i forkant vil kunne gi en retning å styre etter. 

 

ARBEIDSPROSESSEN

Stikkord: 

     

  • Gjort / Lært /Lurt
  • Hvor står vi?
  • Hvor går vi?

 

 

Træna kommune er en liten administrasjon, uten egen planavdeling som har kunnskap om det å utarbeide planer. Det er gjennom tiden blitt utarbeidet mange planer, ofte fordi det var påkrevd for å få et tilskudd fra annen offentlig myndighet eller at lovverket satte krav til at planer må forefinnes. Det var en generell ”plantrøtthet” blant ansatte i vår organisasjon. De ga uttrykk for å være lei av å lage planer for planens skyld.De hadde også en opplevelse av at mange planer kun ble lagt i en skuff og ikke var reelle styringsredskaper. Med dette som utgangspunkt bestemte arbeidsgruppa at vi ikke skulle ”kopiere” en plan fra en annen kommune.

 

Tre av arbeidsgruppas medlemmer deltok på 4 samlinger i regi av Kompetansesenter for rus, Nord-Norge (KoRus Nord), som ga kompetanseheving i temaet Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Her fikk vi innføring i Prosessmodellen. som vi fort bestemte oss for å benytte for å få struktur på planarbeidet. Denne modellen tar arbeidet igjennom fem faser:

 

  1. Definisjon – hva ønsker vi å styrke i det ruspolitiske arbeidet? Hva må vi undersøke og lære noe om for å få til dette?
  2. Oppdage – Hvilke faktorer er til stede når arbeidet fungerer på sitt beste?
  3. Drøm – Hvordan vil organisasjonen se ut når disse faktorene er til stede hele tiden?
  4. Design – Hvordan bør planen se ut/ fungere / inneholde, være konstruert for å sikre at de livgivende faktorene næres og utvikles hele tiden?
  5. Realisering – Hvordan opprettholde og videreføre evnen til å lære og lære i det ruspolitiske arbeidet?

 

 

DEFINISJON

For å få bredest mulig kunnskap bestemt arbeidsgruppa at vi måtte ha et fellesmøte med aktører som vi mente burde ha kunnskap om temaet rusmidler i vår kommune. Fra lensmann og lege til ungdomsarbeider, lærer i ungdomsskole, politiker og helsesøster.

 

På dette møtet var det to spørsmål som sto sentralt:

 

1. Hvor står vi? Beskrivelse av nåsituasjon.

2. Hvor bør vi gå? Fokus på fremtiden

 

Vi startet møtet med en kort informasjon om det arbeidet vi skulle gjøre, og vi viste den ”Levende veiviseren steg 1 – 3” (Kommunetorget.no). Hver deltager fikk deretter ca 5 minutter til å gi svar på de to spørsmål, uti fra sitt ståsted. Etter dette ble det åpnet for en generell diskusjon om temaet.

Det kom inn mange innspill fra engasjert deltakere. Disse innspillene ble ikke bare brukt til å beskrive status på rusmiddelsituasjonen i vår kommune, men har også vært en del av grunnlaget for planens mål og tiltak.

 

OPPDAGE

På fellesmøtet tok vi utgangspunkt i Bjørn Hauger sine anbefalinger om hvordan skape gode prosesser og eierskap rundt planarbeid. Hauger tar utgangspunkt i å arbeide med organisasjonsutvikling ved en tilnæringsmåte som har som ambisjon å utløse det menneskelige potensialet i organisasjoner, og som på en lovende måte viser hvordan det er mulig å få til dette. Tilnærmingsmåten heter Appreciative Inquiry (AI). Ifølge AI er den raskeste og mest konstruktive måten å få til endringer på å ta utgangspunktet i og videreutvikle det som allerede fungerer godt.

 

Ved å fokusere på det som fungerer bra, klarer en å skape begeistring, og vi får deltakerne til å føle eierskap, og hver og en føler at de har medvirkning på den prosessen, og når vi også klarer å overføre dette til arbeidet som skal gjøres med planen, må det bli bra.

 

Lokalsamfunn skaper identitet/felleskap, vi i Træna har skapt Trænafestivalen noe som gjør oss stolt, vi har skapt noe sammen på denne lille øya som er blitt populært langt utover landets grenser. Å si, vi er fra Træna, det gjør vi gjerne, for det er en plass de fleste forbinder med noe positivt, noe også ungdomsrepresentantene i gruppa vår er helt enig om.

 

Å være tilskuer til møtedeltagerne når vi snakker om Trænafestivalen, gir en stor glede, dette er noe som begeistrer, for denne festivalen hadde ikke blitt noe av om ikke alle innbyggerne på Træna hadde deltatt, da alt arbeidet skjer på dugnad, dette får deltagerne til å gløde i sin iver i å kunne gjøre mer av det som er bra, ikke minst når det blir snakk om våre ungdommer, og alle er enig om at å ha fellesmøter må vi holde fast på, og gjøre mer av.

 

Vi må bygge videre på det som er bra. Trænafestivalen er bra, det er gjort en del arbeid i rusforebygging fra festivalkomiteen sin side de siste årene, med god effekt, og en ser en trend, at alderen på deltakerne går opp, deltakerne på gruppen 40 + er stigende. Bjørn Hauger sier i God, Bedre, Best…..”Det er ikke slitsomt å være på møter der man forsker på det livgivende”

 

DRØM

Drømmer påvirker handlinger!         

  • ”Bilder er noe annet enn tekniske målformuleringer.
  • Bilder er noe vi kan se visuelt på netthinnen.
  • Gode bilder fremkaller gode følelser.”(Hauger 2008)

Ottar Brox , som argumenterer sterkt for en type planlegging som er opptatt av å skaffe oppslutning om hva vi ikke vil ha, heller enn å skissere fremtidsutopier. De fleste kommuner, også Træna, har stramme budsjettrammer å forholde seg til. Det er da viktig å planlegge også ut fra de ressurser som er tilgjengelige og hva en kan oppnå oppslutning om, heller enn å lage planer som ikke også tar med dette perspektivet. Planlegging som styringsinstrument er et virkemiddel for å fatte gode beslutninger, noe som igjen vil gi mulighet til å rette innsatsen dit hvor det er mest behov og at ikke tilfeldighetene rår. Noe som igjen, eventuelt på sikt, vil gi mest mulig igjen for pengene. Jeg tror at ved å påpeke dette overfor politikerne, vil en da kunne få bedre oppslutning om det å planlegge.

Når dette er sagt er det også viktig at det ut fra et faglig syn påpekes hva som bør finnes av tiltak innenfor det rusmiddelpolitiske feltet, et plandokument bør også være noe å strekke seg etter.

På fellesmøtet med de ulike aktørene innenfor rusfeltet i Træna ble det påpekt viktigheten av at tiltakene ble målbare, slik at en kunne rette opp og tilføye tiltak etter hvert som planen begynte å leve i organisasjonen (også noe Sosial- og helsedirektoratets veileder fokuserer på). En av vanskelighetene med rusmiddelpolitisk arbeid, slik møtet så det, var at vi bor i et lite gjennomsiktlig samfunn, det er vanskelig, om ikke umulig, å sette tall og statistikker på ting da forholdene er så små at personer lett kan kjennes igjen. At en heller må finne andre arenaer å samhandle i – det ble da etterlyst det å arbeide i tverrfaglige team – noe som igjen vil føre til helhetstenkning. Det vil også være med på å gjøre arbeidsprosessene mindre sårbare i en liten organisasjon som vår, hvor det ofte er vakanse i stillinger.

 

DESIGN

Vi valgte tidlig å benytte Helsedirektoratets Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan sin kapittelinndeling som mal for plandokumentets tekstdel. Dette gjorde vi for struktur og for å kvalitetssikre at plandokumentet også omfattet statlig målsetting på fagområdet.

 

Mål og tiltaksdel har en utforming som er forsøkt å være gjennomgående for alle Kommunedelplaner Træna kommune utarbeider. Dette for å lette arbeidet både for administrasjon (ved rulleringer) og politikerne som skal prioritere tiltak inn i budsjett og handlingsplan.Hvert hovedmål har delmål og tiltak med prioritet, kommentar/effekt, kostnad og ansvar/gjennomføringsår.

 

REALISERING

For å få planen til å fungere som et politisk og faglig styringsinstrument er det viktig, i arbeidsprosessen med å utforme planen, å involvere de som skal uføre ”jobben” med å sette tiltak ut i livet.

 

Dette gir signaler til de involverte om at de blir sett og hørt i viktige saker som angår deres arbeide, og at deres arbeid er viktig for kommunens satsning i rusarbeidet, positive følelser og optimisme utvikles.

 

Hvordan forholder Rusmiddelpolitisk handlingsplan seg til kommunens øvrige planer?

Stikkord:      

  • Konkret
  • Målbar
  • Oversiktlig
  • Virkelighetsorientert

Helhetlig Rusmiddelpolitisk Handlingsplan 2011 – 2015 er en kommunedelplan i henhold til Plan- og bygningsloven § 11-1, som er forsøkt utformet slik at målsetting og tiltak på sikt kan integreres i kommuneplanens samfunnsdel.

 

Terje Kleven sier noe om dette: Politisk sett vil kriteriene om hva som er en god løsning være at den er akseptabel, at den er gjennomførbar og at den kan forsvares i offentligheten, dvs. at den har legitimitet. En ”god” forhandler løsning er ikke nødvendigvis den som er best i forhold til et klart definert mål. Ved ikke å ha et skikkelig styringsdokument, en plan, er det et klart brudd på normen, for da kommer vedtak om handling før en plan .

 

Visjon for vårt planarbeid har vært: ”Levende samarbeid i samhold mot rus.” Med dette mener vi at planen skal være styrende, den skal evalueres, det skal være tverrfaglig samarbeid om samme mål.

 

Utfordringene, slik vi ser det er å kombinere kortsiktige mål med et langsiktig perspektiv på hvilken utvikling vi ønsker for vår kommune.

 

Alt dette for, som tidligere nevnt, å kunne gjøre planen til et godt styringsverktøy, ikke bare for dem som skal arbeide på disse områdene, men også for å kunne være et best mulig planleggingsverktøy ved budsjett og handlingsprogram. Politikerne og administrasjonen skal kunne, ved å se på mål- og tiltaksdelen i de ulike kommunedelplanene, beregne hva de ønsker skal prioriteres inn i budsjett og handlingsprogram.

 

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: x17q5r
(Skriv inn koden over.)