Regulering av pris og tilgjengelighet som alkoholpolitiske virkemidler


Hei, jeg i min kommune arbeider vi nå med Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Vi har hatt mange diskusjoner i planarbeidet, blant annet er spørsmålet om betydningen av reguleringer av pris og tilgjengelighet vært mange meninger om. Kan dere gi oss noen innspill om betydningen av disse virkemidlene?

Takk for interessant spørsmål. Alkoholpolitikken i Norge og resten av Norden har vært tuftet på særlig tilbudsreduserende strategier knyttet til å begrense alkoholforbruket på tre områder, gjennom å begrense tilgang, liten synlighet og pris- og skattereguleringer (Rehn-Mendoza 2016). Denne tilnærmingen som tar sikte på å begrense tilbudet gjennom regulatoriske tiltak har særlig vært underbygd av forskningsmiljøet rundt Thomas Babor, og tydeliggjort gjennom påpekning av alkohol som ikke noen ordinær vare (Babor 2010).

Den vitenskapelige dokumentasjonen som legges til grunn knyttes til studier av strategier som begrenser den fysiske tilgjengeligheten av alkoholholdige drikkevarer så reduserer dette alkoholforbruk og alkoholrelaterte problemer. Man erkjenner alkoholens sosiale betydning i samfunnet, men problematiserer den enkle tilgang det er til alkohol som medfører økt forbruket i befolkningen, noe som i sin tur øker alkoholproblemene (ibid).

Strategiene som Norge har lagt seg på ligger i at staten og kommuner begrenser alkoholtilgjengeligheten gjennom lovverket, som Alkoholloven. De statlige tiltakene kjenner vi igjen gjennom Vinmonopolordningen, reklameforbud, reguleringer for innførsel og omsetning av alkoholholdige drikker. Mens de kommunale gjerne knyttes til bevilling og skjenke kontroll. Det har også vært argumentert for at kommunene i for liten grad utnytter i forebyggingspotensialet som ligger i alkoholloven gjennom å benytte lovverket aktivt på andre områder enn bare inn mot salgs- og skjenkenæringen (Kaljord 2012).

Den bakenforliggende forskningen som støtter opp om disse tilbudsreduserende strategier, rettet in mot hele befolkningens alkoholforbruk, kan knyttes til «Totalforbruksteorien». Som nevnt beskriver denne sammenhenger mellom det totale alkoholforbruket i en befolkning og økning av stordrikkere, antall skader og dødsfall. Dette innebærer også at det ikke ville monne å få storkonsumentene til å drikke mindre, fordi «vanlige menneskers» alkoholvaner er så omfattende at det medfører konsekvenser i forma alkoholrelaterte skader og problemer (Guldbrandsen 2003). Forbruksstudier i land som Finland opp om disse sammenhengene (Torvik og Østby 2016). Det samme mønsteret ser vi i amerikansk forskning, der man i Texas har studert fylker som gikk over fra å ha en streng lovgivning til liberal lovgivning med lettere tilgang på alkohol. Denne endringen førte til økning i alkoholmisbruk leversykdom, hjerteflimmer og hjertesvikt (Hanger 2016). Det er med andre ord mye faglig dokumentasjon for at regulering av pris og tilgjengelighet er gode rusforebyggende strategier.

Mvh

Øystein Gravrok, 2016

KoRus Nord/redaksjonen kommunetorget.no  

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 0fgi57
(Skriv inn koden over.)