Hvordan mobilisere folk i planleggingen?


Spørsmål:
Jeg er ansatt som kommuneplanlegger i kommunen. Mine kolleger og jeg har arbeidet en del med hvordan mobilisere innbyggerne i kommunen vår i samband med kommuneplanarbeidet. Vi har ønsket å få større fokus på ulike ungdom - og oppveksttema, bla annet har utviklingen av rusbruken hos en del unge bekymret flere. Har dere noen råd og tips til hvordan vi bør legge vårt arbeid opp?

Svar:

Hei, og takk for et interessant spørsmål som innbefatter mye. Som utgangspunkt kan vi si at viktige ingredienser for å mobilisere innbyggerne kommuner er entusiasme, initiativrikdom, kreativitet og bred deltagelse. Faren er at slike mobiliseringsprosesser ”tar av” og kan havne på ville veier. Klarer man derimot å utnytte og strukturere de positive elementene fra en slik mobiliserende planlegging kan nettopp dette være en vei å gå i det planarbeidet i en kommune. Ut ifra ditt spørsmål kan de videre gis noen råd til prosess for dette arbeidet. Dette er ikke ment som noen ”kokebok”, men kan ses på som en strukturet ”idèbank” men spørsmål dere kan tenke igjennom :

Organisering av arbeidet.

Hvordan og hvem får i gang planarbeidet (kan være som følge av påtrykk fra interessegrupper, media, statlige organer eller politikere). Tips her kan være;

 Få oversikt over hva som allerede finnes på plansiden/hvor levedyktige er disse planene.

 Det å organisere arbeidet som et prosjekt med tidsplaner for de ulike fasene kan gjøre det lettere for politikere, administratorer , næringslivsfolk m.m å sette av tid til kommuneplanarbeidet. En prosjektorganisering vil også kunne gi en avklaring på oppgavefordelingen mellom de involverte i prosessen.

 Fordel å tidlig lage en egen planprosessgruppe (med forankring i kommuneorganisasjonen) som forbereder organiseringen av arbeidet. Gruppen bør få fram forslag til hvem som skal være med i arbeidet og hvorfor (hvilke politiske, administrative grupperinger samt ulike lag og foreninger bør inngå i arbeidet – og hvilken rolle skal de ulike ha). I tillegg kan planprosessgruppen starte arbeidet med å forberede hvilke mulige lokalsamfunnstema kommuneplanprosessen kan arbeide med – dette blandt annet for å få i gang viktige diskusjoner og analyser av kommunen.

Forankring, er den politiske- og administrative ledelsen i kommunen involvert i arbeidet ?

Lage en strategi for hvordan involvere aktuelle kommunale etater – hvordan skal en få til ”bred folkelig medvirkning”, hvordan tenker en seg samarbeidet mellom disse gruperingene ?

Få fram felles mål og definisjoner for kommunesamfunnet. Skal en ha håp om bred deltagelse kan det tidlig i planprosessen være hensiktsmessig å tenke litt høyt rund felles og samlende mål for kommunesamfunnet som; Hva vil vi med denne kommunen vi bor i, hvordan skal den se ut om 10-12 år ? Amdam (1992) har betegnet dette som en sosial mobilisering av folk for felles verdier i lokalsamfunnet – og dette er viktig hvis de ulike organisasjonene i lokalsamfunnet har ulike interesser, noe de ofte har i til eksempel i rusforebyggende spørsmål. Like viktig er det at man starter tidlig debatten blant politikere og folk flest om hva en legger i begreper som forebyggende arbeid, helsefremmede tiltak og satsning på barn og unge.

Nåsituasjon om lokalsamfunnet. Særlig knyttet til ungdoms-”problematikk” og ikke minst ungdommers rusvaner eksisterer det i dag mye synsing. På dette feltet, som for andre viktige samfunnsforhold, er det viktig at man får fram mest mulig sikker kunnskap om kommunesamfunnet som et grunnlag for kommuneplanprosessen. Nåsituasjonsbeskrivelsen består gjerne av grunnlagstall og kommentarer/analyser til disse, og får som regel fram bare en del av ”kommunens virkelighet”. Det er videre viktig at flest mulig av kommunens befolkning er med å definere hvordan de har det/oppfatter at kommunen fungerer i dag. I arbeidsgrupper bestående av personer fra kommunens organisasjoner, lag, skoler samt politikere og kommuneadministrasjon, bør en få fram et mest mulig realistisk bilde av oppveksvilkårene i kommunen. Det er her avgjørende at grupperinger som for eksempel barn og unge deltar aktivt i definering av egen livsituasjon. Flere kommuner har i det siste fått ungdomsråd, som i likhet med de mer etablerte eldreråd, har fått reell innflytelse gjennom både eget budsjett og forpliktende vedtak om medvirkning i de kommunale planprosessene.

Etter denne nåsituasjonsfasen og analysen av den vil det være naturlig at man forsøker å se for seg utviklingen de neste 10-12 årene i kommunen. Dette kan en gjøre gjennom både en faglig framskrivning og mer folkelig beskrivelse av mulige trusler og muligheter som en ser for seg. Den faglige biten vil oftest bygge på framskrivninger (talmessige beregninger basert på hvordan en tror utviklingen vil foregå) av blant annet antallet unge og eldre, kommunens økonomi, utviklingen av levekår osv. Befolkningen i kommunen bør også i denne fasen være med å få fram hva de mener er mulige trusler og muligheter for lokalsamfunnet framover.

• Strategier på kommuneplannivå vil måtte omhandle flere etater og områder i kommunen. Slike fellesstrategier krever at kommunen må utvikle organisatoriske løsninger for fellesgjennomføring og for arbeidsdeling på tvers. Vi kan her tenke oss at en kommune har valgt som strategi å ha en langsiktig satsning på barn og unge og at dette innebærer at de fleste av kommunens etater samt mer private organisasjoner har et ansvar – da er det helt nødvendig at det frambringes et forpliktende mandat for denne satsningen samt at det arbeides mye med sammensetningen av tverrfaglige arbeidsgrupper. Disse gruppene skal ikke bare finne løsninger, de skal også skape læring i lokalsamfunnet.

Handlingsprogram Når strategiene og tiltakene for det forebyggende arbeidet (i kommuneplanen) er prioritert, må de nedfelles i et handlingsprogram med et 2-4 års fokus som klart viser;

1. Hva som skal skje ?

2. Når dette skal skje?

3. Hvordan dette skal skje?

4. Hvorfor dette skal skje?

5. Finnes det ressurser/økonomi til de ulike prioriteringene?

 Rullering. Den kommunale virkeligheten er i stadig forandring – nye problemfelt dukker opp, og det vil være et jevnlig behov for rullering av kommuneplanens ulike deler slik at ny kunnskap innarbeides. I tillegg vil ofte langsiktige problemstillinger ala forebyggingsproblematikken kunne bli lagt til side i det daglige strevet. Intensiveringen av arbeidet med rullering av kommuneplanen bør erfaringsmessig knyttes rundt kommunevalgperiodene

 Evalueringer og egenlæring. Har vi lyktes i vårt planarbeid, og har tiltakene hatt ønsket effekt ? Det finnes selvsagt her flere måter å evaluere en planprosess på – alt etter hvilke resultatvurderinger en særlig vil foreta. En evaluering som gjøres internt i en organisasjon betegnes gjerne internevaluering – Mao en slags selvkritisk gjennomgang av eget arbeid. Ekstern evaluering kan skje ved at en erfaren fagarbeider som ikke selv har vært involvert i planprosessen tar på seg sine ” kunnskapsbriller” og ser om det som har vært gjort/gjøres er i tråd med oppsatte mål. For mer om ungdom og forebyggende arbeid kan du også kike på nett -tjenesten www.forebygging.no

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 651isa
(Skriv inn koden over.)