Svar:
Takk for et meget aktuelt og interessant spørsmål. Ja, du har helt rett. Samhandling er satt på dagsorden både av myndighetene og i økende grad av ulike forskningsmiljø. Det vil være for omfattende her å gå inn på alle implikasjoner med omkring samhandlingsbegrepet, som rommer mye, men en del viktige trekk kan jeg peke på her, men først litt om hvorfor samhandling.
Økte utfordringer : Helse- og sosialtjenestene står overfor store utfordringer fremover, flere får KOLS, kreft, muskel og skjelettlidelser. Utfordringene er også store innefor psykisk sykdom og rusavhengighet.
Mange årsaker: kompleks bilde, for noen vil dette være økt inaktivitet for andre både medfødte og sosiale årsakssammenhenger. Innebærer at helsevesenet ikke kan løse utfordringene alene.
Samhandlingsreformen (st.meld.nr 47 2008-2009) er regjeringens politikk for å møte helseutfordringene.
Et mål i reformen er at man skal forebygge der det er mulig. Forebyggende helsearbeid og tidlig intervensjon vil gi ”sparte helsekroner”. Ny folkehelselov (forslag): for kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter.
Det foreslås i loven bla krav til kommunene om å ha god oversikt over helseutfordringene i kommunen. Dette som grunnlag for strategier, mål og tiltak forankret i kommunens plansystem (jfr pbl). Mål = danne seg et tydelig bilde av helseutfordringene i kommunen (og fylke) og en lokal planstrategi får å nå disse mål. Kommunen skal iversette nødvendige tiltak for å møte lokale folkehelseutfordringer.
Et kritisk blikk: også ansvar og årsaker for sykdom overført til kommuner fra stat, mao fattigdomsårsaker, sosiale ulikheter, lønnsforskjeller med mer: Andre ”overordnede” faktorer for sykdom tones ned i samhandlingsreformen , - det er i kommunene utfordringene og tiltakene skal finnes. Samhandlingsreformen er derfor et politisk grep for å møte disse utfordringene.
Samhandlingsbegrepet
Selve ordet "samhandling" er et norsk begrep og er definert som samspill, vekselvirkning mellom to el. flere personer som handler i forhold til hverandre. Opprinnelsen til begrepet er å finne i dataverdenen. Betydningen var da "søm” /samhandling i grensesnittet mellom maskin og menneske . Eller om en vil kommunikasjon mellom to (flere) systemer. Inntar vi et helse og omsorgsperspektiv er samhandling jfr Regjeringens samhandlingsreform et uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til:
- oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt
- evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte.
Samhandling har av andre vært beskrevet som et forpliktende samarbeid med en norm for handlingene. Det forutsetter at enkeltpersoner er koordinerte for å få flyt i en arbeidsprosess. Samhandling innebærer en gjensidig forståelse og tilpasning mellom egne og andrefagfolks arbeidsoppgaver. Hensikten med ”handle sammen” er å sikre flyt i arbeidsprosessene slik at pasienter og pårørende opplever sammenheng i tjenester og tiltak. Denne samhandlingen baserer seg på
- tillit,
- gjensidighet
- likeverd, samt en
- fellesforståelse om hva som skal samhandles om
(Orvik, 2004).
I dag benyttes samhandlingsbegrepet for å beskrive ulike former for kommunikasjon mellom ulike grupper/systemer mellom personer, organisasjoner, avdelinger i for eksempel en kommune, eller mellom en kommune og et sykehus. I dag er det vanlig at samhandling omfatter:
- Kommunikasjon, både menneskelig og elektronisk
- Samarbeid mellom ulike grupper
- Felles prosesser
- Erfaringsutveksling
- Arbeide sammen mot felles mål
- Informasjonsutveksling
- Dele kunnskaper
- Det å ha/få en felles oppfatning av et meningsinnhold
- Felles tiltak for å oppnå samme mål
Håper at dette var til hjelp. Jeg kan også nevne at i tiden fremover vil det komme flere tekster og praksiserfaringer omkring både samhandling og folkehelsearbeid i kommunene på kommunetorget.no.
Mvh
Redaksjonen
v/Øystein Gravrok