Spørsmål om kartlegging og målavklaring ved IP arbeid


Spørsmål fra koordinator: "Hei, jeg er koordinator for individuelle planer overfor rusmiddelavhengige i min kommune. Ved en rekke anledninger har både jeg og mine kolleger diskutert hvordan vi best mulig skal legge opp til kartleggingen av brukerne av IP. Vi er usikre på hvilke kartleggingsverktøy vi bør benytte?, hvordan vi bør gå frem for å få til et best mulig resultat som både brukerne og vi ser nytten av og kan gjennomføre i en travel hverdag..?, kan dere hjelpe oss..?"

 

Svar:

Kartlegging og målavklaring, en relasjonell prosess

Hei, og takk for interessante spørsmål, som det dessverre ikke finnes noe entydig og kort svar på. Blant annet fordi kartlegging og målavklaring er en relasjonell prosess, der utgangspunktet bør være å møte brukeren der bruker er. Det betyr at dersom kartleggingsprosessen skal oppleves som nyttig for brukeren og for deg, så vil den måtte se forskjellig ut fra bruker til bruker. Vi vet at det er viktig å spørre brukerne om hvor nyttig de synes samtalene / kartleggingen er, fordi det øker sjansen for å få til en god relasjon, et godt samarbeid – og gode resultater (eksempelvis om bruker opplever seg hørt og forstått; om dere snakker om det som er viktig; hva som var bra evt. mindre bra ved samtalen osv.). Koordinators rolle blir å sette bruker i stand til å beskrive hva som er viktig, slik at han/hun kan ta egne valg. Koordinators arbeid og tidsbruk må derfor reflektere at dette er en kontinuerlig prosess for bruker, med rimelig tid avsatt til samtaler og informasjonsutveksling. I noen situasjoner vil en oppleve at kartlegging må skje relativt usystematisk blant annet fordi brukers psykiske helse er dårlig. Svært mye informasjon kan da oppnås ved uformelle samtaler. Det er en glidende overgang fra denne type kontakt til mer formalisert kartlegging. Bruk kolleger /team, bruker selv og/eller ansvarsgruppen til å drøfte kartleggingsbehov – og fremgangsmåter fra sak til sak.

 

Kartleggingsverktøy

Når det er sagt er det viktig og nødvendig å ha tilgang til kartleggingsverktøy som kan dekke ulike funksjoner og behov når en Individuell Plan skal utarbeides. Innledningsvis vil det være hensiktsmessig å få oversikt over - og kunnskap om flere av brukers livsområder. Aktuelle områder, som kan dekkes gjennom anamnestisk intervju og/eller innhenting av komparentopplysninger, kan være: Psykisk og somatisk helse, rusmisbruk (rushistorie, bruksmønster/mengde, rusens funksjon og konsekvenser), sosial situasjon, oppvekst/familieforhold/nettverk, skolegang/arbeidserfaring, interesser/ressurser, tidligere behandlingserfaringer og motivasjon for endring. Dersom det er behov for mer detaljert informasjon, kan en gjøre bruk av selvutfyllingsskjema (der bruker mestrer det).

Screeningverktøy brukes for å grovsortere symptomer før man setter i gang lengre diagnostiske prosedyrer. AUDIT eller CAGE og DUDIT er de mest vanlige for å identifisere rusmiddelmisbruk. SCL-90 og MINI for identifisering av psykiske lidelser. Det finnes også kartleggingsverktøy som brukes for alvorlighetsgradering og endring; for eksempel Severity of Dependence Scale, DTES (Drug-Taking Evaluation Scale) og GAF S og F. Noen bruker multidimensjonale kartleggingsinstrumenter som for eksempel Europ-ASI. Hvilket er et semistrukturert intervju, standardisert, refleksjonsbefordrende, der problemene oppsummeres i en profil. Mer omfattende beskrivelser av de ovenfor nevnte verktøyene finnes på nett. Behov for ytterligere, eventuelt mer spesialisert kartlegging eller diagnostisering, må avdekkes. Dernest avklares hvilke, og av hvem.

 

Funksjonsvurdering er en viktig del av vurderingsprosessen. Målsettingen her er å innhente informasjon om brukers tilpasning på tvers av ulike funksjonsområder og vedkommendes rusmønster. Brukers kort – og langsiktige mål må også kartlegges. Forslag til ulike skjema er å finne i Helsedirektoratets veileder for koordinering av psykososialt arbeid (helsedirektoratet.no).

 

Nasjonale retningslinjer

Det kan også nevnes at Helsedirektoratet har satt i gang arbeid med å lage nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av pasienter med samtidig alvorlig psykisk lidelser og ruslidelser. Målgruppen for retningslinjene er blant annet behandlere/saksbehandlere i sosial – og primærhelsetjenesten i kommunen. Formålet med retningslinjene er blant annet at utredning og diagnostisere skal gjøres ved hjelp av standardisert verktøy. Retningslinjene er planlagt ferdig i september 2009.

 

Håper at dette var til hjelp, lykke til!

 

Mvh:

Ann Heidi Nebb

Psykologspesialist

KoRus Nord

 

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: a25h24
(Skriv inn koden over.)