Hvordan komme igang med rusmiddelpolitisk handlingsplan?


Spørsmål:

”Hei, jeg har fått det koordinerende ansvaret for arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan i vår kommune. Vi er en liten kommune, ca 2000 innbyggere med få sjenkesteder. Vi har allerede alkoholpolitiske retningslinjer på plass, men en mer helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan har vi ikke. Jeg er ikke ny i kommuneadministrasjonene, men jeg er ikke godt kjent med rusfeltet og lurer derfor på mye, bla hvordan skal jeg/vi starte opp, hvor skal jeg begynne, hvem bør jeg kontakte i kommunen? Kan dere hjelpe meg ?”

 

Svar:

Takk for viktige spørsmål. Du forteller at du har ansvar for å utvikle en ruspolitisk handlingsplan i en liten kommune. Jeg har valgt å tolke dette som et underliggende spørsmål: Bør ruspolitiske handlingsplaner se forskjellig ut – og lages på en forskjellig måte i små og store kommuner?

 I Veilederen for kommunal ruspolitisk handlingsplan (Sosial- og helsedirektoratet, 2006) gjør man ikke noen forskjell på små og store kommuner. En kan da lett tenke seg at planen bør inneholde mange av de samme elementene – og jobbes fram på samme måte enten man er en stor kommune eller en liten. Min erfaring er imidlertid at de som har ansvar fra å lage ruspolitiske handlingsplaner i små kommuner, opplever at arbeidet må legges opp på en mer pragmatisk måte enn i større kommuner. Det er ikke alle aspektene ved det ruspolitiske arbeidet som vil ha like stor relevans i en liten kommune som i en stor kommune. Du nevner selv at dere har få skjenkesteder. Noen kommuner har for eksempel ikke egne serveringssteder for alkohol. I andre kommuner er det ikke videregående skoler. Skal man jobbe helhetlig med det rusmiddelforebyggende arbeidet, må man ha et interkommunalt samarbeid. I noen tilfeller kan dette tale for å lage interkommunale ruspolitiske handlingsplaner.

Flere av de små kommunene som vi har hatt kontakt med opplever også at de må bruke forholdsvis mye ressurser på å innfri alle plankravene. I Nordland kommune fortalte flere av dem som hadde ansvar for utvikling av ruspolitiske planer at det var en plantrøtthet i kommunen. Det ble reist spørsmål om det går an å lage flere overgripende planer. For eksempel er det nærliggende å stille spørsmål om det går an å utvikle en folkehelseplan som også tar opp i seg det ruspolitiske arbeidet [1]. Planen skal være til nytte… Et viktig spørsmål som du bør tenke igjennom – og flittig stille til de som skal være med på å utarbeide og gjennomføre planen, er at planen skal være til nytte. Vi trenger ikke flere skrivebordsplaner. Vi trenger planer som kan skape en positiv forskjell i det forebyggende arbeidet, eller planer som kan bidra til å skape forbedringer for de menneskene som rammes av rusmisbruk. Dette gjelder ikke minst pårørende til rusmisbrukere – eller barn av rusmisbrukere. For å få til dette kan det være nyttig å samle en del av de aktørene som har kjennskap til dette området i egen kommune.

På Træna kommune i Nordland bestemte de som hadde ansvaret for å lage planen, at de skulle ha et oppstartsmøte for å:

  • kartlegge nåsituasjonen (hvor står vi) og
  • hva planen skulle bidra med for at den skulle bringe det ruspolitiske arbeidet framover i kommunen (hvor bør vi gå).

De som ble invitert på møtet var lensmann, lege, ungdomsarbeider, lærer i ungdomsskole, politiker og helsesøster. ”Ved oppstart av møtet ble Kommunetorget.no sin levende veiviser Rusmiddelpolitisk handlingsplan vist.

Deretter ble hver møtedeltaker gitt 5 minutter til å si noe om hvordan de, ut fra sitt ståsted, oppfattet situasjonen på rusfeltet i Træna”. De to fra kommunen som hadde ansvaret for utviklingen av den ruspolitiske handlingsplanen på Træna opplevde at dette var en god måte å starte opp arbeidet på. Det å bringe ulike aktører sammen for å komme med innspill til planen, bidrar til å utvikle en mer helhetlig og felles forståelse for de lokale utfordringene. Sammen hadde deltagerne en god oversikt over både viktige lokale utfordringer og erfaringer fra arbeidet. I løpet av et to timers kartleggingsmøte klarte man også å utarbeide felles mål for arbeidet. Vi vet også at det å bli involvert i å lage en plan også skaper en større forpliktelse for å følge opp det som kommer ut av planen.

Innbyggermøte i andre kommuner har man gått enda bredere ut for å be om råd og innspill til planen. I noen kommuner er det lagt opp til innbyggermøter i forbindelse med planarbeidet. I tillegg til ansatte og ledere i ulike offentlige etater har man invitert representanter for lokalt næringsliv, idrettslag og frivillige organisasjoner, politikere, foreldreutvalg og elevrådene på skolene (ungdomsskole og videregående skole). Jeg har vært med på å lage slike folkemøter i flere kommuner.

I Frogn kommune samlet kommunen over 60 deltagere fra ”alle” deler av kommunen for å få innspill til utarbeidelse av planen.

1. Dialogmøtet skal komme med prioriterte forslag til tiltak til den ruspolitiske handlingsplanen (hva kommunen bør gjøre/ prioritere). Komme med råd hva planen bør inneholde (sett fra vårt ståsted). Særlig hva som kan gjøres for å begrense skadene. Hindre at ”flere ”rammes (forebygge) Innspillene fra konferansen skal gi en ”merverdi” til planen (innbyggernes/ frivillige lag/ næringen sin stemme)…

2. Dialogmøtet skal bidra til bevisstgjøring/ ansvarliggjøring om hva ”vi kan gjøre på vårt lille vis”. Som foreldre, i frivillige lag og foreninger, i næringen…

3. Dialogmøtet skal bidra til å skape et økt engasjement for det ruspolitiske arbeidet blant deltagerne som kommer på dialogmøtet Utdrag fra invitasjonen til innbyggermøte om ruspolitisk handlingsplan i Frogn kommune. Dersom man legger opp til slike rådsmøter er det viktig at de er godt forberedt og godt ledet [2].

Det som imidlertid er et viktig poeng er at det å involvere er også å bevisstgjøre, skape felles forståelse for arbeidet og er med på å gi retning for arbeidet. Dann en arbeidsgruppe Selv om du jobber i en liten kommune, er det viktig at dere er flere som har ansvaret med å utarbeide og gjennomføre planen. Å være to som skal jobbe sammen, gir mer kraft i arbeidet enn å være en. Det er min erfaring at den indre motivasjonen og ”gløden” til den eller de som skal jobbe med planen har stor betydning for hva man får til. Det å ha noen å samtale med, inspirere og motivere hverandre kan gjøre en stor forskjell. Jeg erfarer at mange syns at det kan være tungt å jobbe alene. Arbeidet har da også lettere for å bli et skrivebordsprodukt. Mitt rår er derfor at det bør etableres ei arbeidsgruppe. I Veilederen for kommunal ruspolitisk handlingsplan står det at det kan være lurt å trekke inn både den som har ansvaret for bevillingssaker og sosialtjenesten. Det er imidlertid mange andre som kan trekkes inn i ei arbeidsgruppe. Få gjerne med deg en person som har en utfyllende kompetanse til din egen.

Å lage ”levende plan” innarbeider både ”skriving” og ”involvering” (prosessarbeid). Tenk igjennom hva du selv er god på. Tenk igjennom hva slags kompetanse/ erfaring som kan være til hjelp i arbeidet. Viktig med politisk forankring tidlig Da det er kommunestyret som skal vedta planen blir det viktig å jobbe med å få til en god forankring av planarbeidet på politisk nivå. Erfaringer fra mange kommuner er at politikerne trekkes for sent inn i arbeidet. Tenk igjennom om det er mulig å gi litt informasjon om det planlagte arbeidet med en gang dere starter opp. Det er viktig at dere som skal lede planarbeidet vet hva politikerne er opptatt av. Hvordan er det de ser for seg at planen skal være hvis den skal være nyttig? Politikerne trenger også kunnskap om hva en ruspolitisk plan er? De trenger å kjenne til begrunnelsene for å lage en mer helhetlig plan. I Nordland er det positive erfaringer med å vise den levende veiviseren om ruspolitiske handlingsplaner for politikerne (formannskap/ kommunestyre) ved oppstart av planarbeidet (se www.kommunetorget.no). Man erfarer at dette bidrar til å skape en felles forståelse for hvorfor kommunen trenger en slik plan og hvordan den bør utformes. Politisk forankring kan også skapes sikres gjennom organisatoriske grep. I Rygge kommune i Østfold ble det satt ned referansegruppe der ordfører og ledere i hovedutvalgene, lensmann kommunalsjefer, helsesøster, leder barnevern, leder kultur ble med i en referansegruppe for arbeidet.. Formålet med referansegruppa var bl.a. å sikre politisk støtte og ”tyngde” i planprosessen. I mindre kommuner kan man kanskje være fornøyd med å få med en eller to politikerrepresentanter i ei arbeidsgruppe. De som har klart å få til dette, opplever at dette sikrer god forankring.

På Træna erfarte de som hadde ansvar for å utarbeide den ruspolitiske planen ansvar for at det var ”kort vei til politikerne”, og at det har vært lett å få med en politiker i plangruppa [3]. For å oppsummere. I en liten kommune er det viktig å tenke pragmatisk: Det er lurt å tenke igjennom: Hva slags plan trenger vi? Hvordan bør den utformes for at den skal bli nyttig? Gode svar på disse spørsmålene finner dere ved å spørre de som skal vedta og gjennomføre planen. Både fagfolk, politikere og innbyggere bør involveres i arbeidet på et tidlig tidspunkt i planarbeidet.

Å lage en ”levende plan er mer enn et skrivearbeid. For å lykkes i involveringsarbeidet det viktig at de som skal lede arbeidet selv opplever arbeidet som viktig og meningsfullt. Det er det viktig å ikke bli sittende alene med arbeidet – selv om man jobber i en liten kommune.

Mvh Bjørn Hauger, Sareptas og Redaksjonen kommunetorget.no

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 4b61wb
(Skriv inn koden over.)