Alkohol og folkehelse


Folkehelse er samfunnets helse.

Dette handler om mye mer enn diagnoser, sykdom, medisiner og behandling. Folkehelsen påvirkes av alle aktiviteter og strukturer i samfunnet som kan ha helsemessige konsekvenser, på både kort og lang sikt. Vi må inkludere sosial ulikhet, sysselsetting, bolig, fysisk aktivitet, utdanning og mye mer.

Folkehelsearbeid er altså samfunnets samlede innsats for å fremme og bedre befolkningens helse.

Rusmidler og særlig alkohol påvirker velferden og helsetilstanden i befolkningen i betydelig grad. Alkohol er en viktig risikofaktor for om lag 60 ulike sykdommer og sykdomstilstander. 

Alle som arbeider med alkoholpolitikk og omsetning av alkohol er "folkehelsearbeidere", selv om de ikke er helsepersonell. Det arbeidet de gjør får nemlig konsekvenser for hvor sunt vårt samfunn er.

Det går ingen klar grense mellom skadelig og ikke-skadelig alkoholbruk. Ei heller mellom bruk og misbruk. Oppfatninger endrer seg i takt med endringer i forbruket. Jo høyere det allmenne forbruket blir, desto mer drikking skal til før det oppfattes som problematisk.

Statistikk over alkoholforbruket i Norge.

> Undersøkelse: Hvor stor andel av befolkningen har et risikofylt alkoholkonsum?

Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) er alkohol en av de viktigste risikofaktorene for sykdom og død i verden. Beregninger som WHO gjorde i 2004 tyder på - hvis vi ser verden under ett - at alkohol er den tredje viktigste årsaken til tap av friske leveår, etter underernæring og ubeskyttet sex.

En stor, europeisk undersøkelse viste at i 2005 sto alkoholbruk bak 8 % av alle dødsfallene i aldersgruppen 15-64 år.

I Norge regnes alkoholbruk som den nest viktigste risikofaktoren for tap av friske leveår og nummer ni når det gjelder dødsfall.

> SIRUS-rapporten "Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk".

Hvor mange dør av alkohol i Norge?

Det er ikke bare den som drikker som er utsatt for skader og lidelser. Det rammer også de som er rundt dem. Dette omtales gjerne som "passiv drikking".

Med skader forårsaket av passiv drikking menes blant annet voldsskader, trafikkskader, fosterskader og utrygghet for personer i omgivelsene rundt den som drikker.

> Undersøkelse: Hvor mange av de innlagte på akuttmottaket var ruspåvirket?

Det norske alkoholkonsumet er lavt i europeisk målestokk. Årsaken ligger trolig i myndighetenes bruk av regulatoriske virkemidler i alkoholpolitikken, slik som avgifter, monopolordning, reklameforbud og skjenkebestemmelser. Samtidig kan vår drikkekultur være utfordrende. Vårt drikkemønster er med på å prege skadebildet. Fyll er mer akseptert i Norden enn på kontinentet.

Forskere undersøkte normer for drikking i 7 europeiske land, deriblant Norge

Norske kommuner fører en stadig mer liberal alkoholpolitikk. Tilgjengeligheten har økt betydelig. I løpet av de siste 30 årene er antallet skjenkesteder tredoblet. For 30 år siden var over 200 kommuner uten salgssted. Fra 2002 har alle kommuner salgssteder. De ti siste årene er antallet vinmonopolutsalg fordoblet. Tidligere hadde mange kommuner et tak på tildeling av skjenkebevillinger, mens i dag har nesten ingen det.

Hvor stort er det uregistrerte alkoholkonsumet?

Utviklingen har ført til økt konsum av alkohol. Vold er en alvorlig utfordring knyttet til dette. I de nordiske landene er et flertall av voldstilfellene alkoholrelaterte. Jo mer man drikker og jo oftere man er beruset, desto mer sannsynlig er det både at man utøver vold og utsettes for vold.

Fører økte skjenketider til mer vold?

For å redusere helseskader og sosiale skader av alkoholbruk, er det nødvendig å redusere det generelle forbruket i befolkningen. Selv om stordrikkere er mest utsatt, oppstår de langt fleste skader, voldstilfeller, ulykker og problemer blant det store flertallet som drikker moderat.

Derfor er alkoholpolitiske innsatser rettet mot befolkningsnivået svært viktig, og innsatsen må skje der folk bor - i kommunene.

Ut fra Folkehelseloven skal kommunene "tenke helse i alt vi gjør". Dette betyr at en forsvarlig alkoholpolitikk må innlemmes i planlegging og drift i alle kommunens sektorer. For eksempel, trenger det planlagte kulturhuset å ha et skjenkeområde nær inngangen der mindreårige vil ferdes?

 

HVOR VIL DU NÅ?

Til > En helhetlig alkoholpolitikk

Tilbake til samlesiden > Ansvarlig alkoholhåndtering

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 4rmm72
(Skriv inn koden over.)