En helhetlig alkoholpolitikk


Omfanget av alkoholrelaterte problemer og skader øker med det totale forbruket av alkohol i samfunnet.

Med andre ord bidrar mammas "uskyldige" siste glass med rødvin til middagen like mye på omfanget av alkoholrelaterte problemer som sønnens "skyldige" siste drink på nattklubb.

At problemene øker med totalkonsumet vet vi med stor sikkerhet gjennom forskningen. Den viser også at begrensninger på allmenn tilgjengelighet har positiv effekt på totalforbruk og skadeomfang.

Derfor er norsk alkoholpolitikk basert på regulatoriske virkemidler som begrenser den generelle tilgangen. Søylene i denne politikken er bevillingssystemet, vinmonopolordningen, reklameforbudet, aldersgrenser og avgifter.

En kunne ha valgt en helt annen politikk. En kunne ha satt inn alle ressursene på de som er i risikosonen eller allerede har utviklet et alkoholproblem. Utbyttet av denne politikken ville vært mer konkret og målbart, men også mer begrenset.

Norsk alkoholpolitikk er en folkehelsepolitikk og handler om å forebygge bredt. Utbyttet er mer framtidsrettet og mindre målbart, men gir samlet sett mer helse til flere individer.

Stadig flere nordmenn slutter seg til en restriktiv alkoholpolitikk

Ansvaret for å forvalte lovgivning og virkemidler er delt mellom staten og kommunene. Staten trekker opp rammene. Den legger også til rette for en forsvarlig alkoholpolitikk på lokalplanet ved å utarbeide ulike verktøy, slik som veiledere, kurs og satsingen Ansvarlig alkoholhåndtering.

Kommunene har ansvar for å utforme en lokalt tilpasset alkoholpolitikk, særlig gjennom behandling av bevillingssøknader, veiledning av salgs- og skjenkebransjene, fastsetting av salgs- og skjenketider, kontroller og sanksjoner.

Undersøkelser viser at kommunene ikke tar ut potensialet i alkoholloven. Blant annet er servering av alkohol til mindreårige og åpenbart berusede personer nokså utbredt. Etter alkoholloven skal kommunens kontroll særskilt omfatte disse forholdene, men få overtredelser oppdages.

Noe av utfordringen for kommunene er at alkohollovgivningen befinner seg i skjæringspunktet mellom ulike hensyn. Det oppstår fort en spenning mellom behovet for å regulere tilgangen og næringsinteresser. Den stadig mer liberale alkoholpolitikken som føres i norske kommuner forteller både om endringer i drikkekultur og om press fra næringsinteresser.

Kommunene skal fortsette å ha frihet til og ansvar for å utforme sine lokale alkoholpolitikk. De må også ta sin del av ansvaret for å forebygge rusrelatert skade.

Gjennom aktiv og klok bruk av alkohollovens virkemidler, ikke minst bevillingsordningen, kan kommunene forebygge alkoholrelaterte skader og spare samfunnet og enkeltmennesker for økonomiske, helsemessige og sosiale kostnader.

Virkemidlene i bevillingssystemet har to sider: På den ene siden har vi virkemidler knyttet til å gi bevilling, slik som å fastsette åpningstider eller stille spesifikke krav til den enkelte bevilling. På den andre siden har vi dem som er knyttet til oppfølging av bevillinger, slik som kontroll og sanksjon men også veiledning og bistand.

For å få en helhetlig og forsvarlig alkoholpolitikk, må virkemidlene på begge sidene tas i bruk. Å stille krav i forkant kan ikke veie opp for mangelfull kontroll. Eller motsatt.

En politikk som baserer seg på utsagn av typen "lett å få, lett å miste" indikerer en ubalansert bruk av virkemidlene, ved at kravsiden ikke blir tatt så tungt.

Tilbake til samlesiden > Ansvarlig alkoholhåndtering

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 02q8tv
(Skriv inn koden over.)