Ute på kontroll


Skjenkekontroller bør alltid gjennomføres med to kontrollører for å sikre gode observasjoner. En rapport fra to kontrollører har også større bevismessig verdi enn dersom det bare er én kontrollørs observasjoner som ligger til grunn.

Foran kontrollen er det viktig å være godt forberedt. Kontrollørene bør blant annet ha avklart

  • hvilke kontrollmetoder skal benyttes?
  • er det noen spesielle hendelser eller arrangementer den aktuelle kvelden?
  • er politiet informert om eller med på kontrollen?
  • hvem gjør hva under kontrollen?
  • hvilke steder skal kontrolleres?
  • hvilke utfordringene har de respektive stedene?
  • hvor mye tid har kontrollørene til disposisjon?
  • er kontrollørenes sikkerhet vurdert ut fra hvilke steder som skal kontrolleres?

 

Kontrollørene bør ta med seg

  • befaringsrapport og kvittering
  • kort eller kontanter til betaling av entré, mat, drikke med mer
  • oppdaterte lister over åpningstider, bevillingens omfang inklusive vilkår, navn på bevillingshaver, styrer og stedfortreder
  • legitimasjon eller tjenestebevis som skal vises ved eller etter utført kontroll

 

KONTROLL UTENFOR SKJENKESTEDET

Kontrollen starter idet kontrollørene kommer fram til området eller stedet. Å observere forholdene på området rundt gir en god indikasjon om situasjonen på selve stedet, om gjestene og om aldersgruppene som er der.

Dersom stedet har ordensvakt, begynn gjerne litt på avstand med å observere

  • blir det foretatt legitimasjonskontroll?
  • har vaktene gode arbeidsforhold for å kontrollere legitimasjon - lysforhold med mer?
  • hvordan håndterer vaktene gjestene med tanke på orden i kø, mulig diskriminering med mer?
  • hvordan ser gjestene ut - er det noen unge folk eller åpenbart påvirkede på vei inn?
  • hvor påvirket er gjestene som slipper inn og kommer ut?
  • i tilfelle uteservering - hvordan er det med kontrollen der?

 

Ved åpne kontroller er det ingenting i veien for at kontrollørene snakker med ordensvaktene, fortelle at det er kontroll og spørre for eksempel om hvor mange gjester de har, hvordan kvelden så langt har vært, hvor mange det er på jobb og om styrer eller stedfortreder er på jobb. Slik informasjon kan bidra til at kontrollen blir bedre og mer effektiv.

 

INNE PÅ SKJENKESTEDET

Gå inn på stedet én og én eller to sammen. På små steder kan det være greit å ikke bli sett sammen med det samme.

For å gjøre en god skjenkekontroll må det brukes nødvendig tid til å observere både gjester og ansatte metodisk. Kontrollørene finner seg en egnet plass, og dersom lokalet er stort eller uoversiktlig bør en bytte plass etter en stund for å sikre observasjoner fra hele stedet. Gode plasser kan være

  • ved baren
  • ved inngangspartiet
  • ved dansegulvet og eventuelt trapper
  • i nærheten av toalettene eller gangen til dem

 

Hva bør kontrollørene undersøke eller se etter? Her er ei basisliste:

  • Er det noen gjester som er åpenbart påvirkede?
  • Blir det skjenket til åpenbart påvirkede?
  • Hvor gamle er de som skjenker?
  • Blir åpenbart påvirkede gjester fjernet fra stedet?
  • Får andre ved samme bord som en åpenbart påvirket gjest videre servering?
  • Er det noen mulig mindreårige som får skjenket eller drikker alkohol?
  • Nytes det medbrakt alkohol?
  • Tas det med alkohol ut av lokalet?
  • Reklameres det for alkohol?
  • Har stedet et rimelg utvalg av alkoholfrie alternativer?
  • Står alkoholfrie alternatier oppført på prisliste eller skjenkekart?

 

Kommunen skal også kontrollere at skjenkesteder har et fungerende og oppdatert internkontrollsystem. Kontrollørene bør be om å få se internkontrollen og undersøke om de ansatte har tilgang og kjennskap til den, men for en gjennomgang av IK-systemet er det en bedre idé å avtale dette på forhånd og gjøre det på et annet tidspunkt enn på en hektisk kveld.

 

LEGITIMASJONSKONTROLL PÅ SKJENKESTED

Det er ofte vanskelig å anslå gjestens alder. Helsedirektoratet anbefaler derfor at skjenkesteder kontrollerer legitimasjon på alle som de tror er under 25 år.

Dersom kontrollørene mistenker at en gjest som drikker eller får kjøpt alkohol er mindreårig, skal de gjennomføre en legitimasjonskontroll. Da skal kontrolløren henvende seg til personalet. Ansatte på salgs- og skjenkesteder har ved tvil både rett og plikt til å kreve legitimasjon. Kontrolløren bør bli med og observere hvordan kontrollen foregår, og sjekke legitimasjonen sammen med den ansatte. Hvis politiet er tilgjengelig, kan også de bes om å bistå. Avtal gjerne med politiet på forhånd hvordan slike situasjoner skal håndteres.

For å utføre en god legitimasjonskontroll bør følgende undersøkes:

  • Er det en godkjent legitimasjon, slik som pass, bankkort eller førerkort? For asylsøkere kan asylsøkerbevis med bilde godtas.
  • Er det ekte? Kjenn på kortet og se på eventuelle stempler, hologrammer med videre.
  • Er det riktig person på bildet? Sammenlign avstanden mellom øre, nese og munn. Hold for frisyre med tommelen og konsentrer deg om ansiktet.
  • Har personen riktig alder? Sjekk fødselsdato og personnummer - det tredje sifferet er lltid et partall for kvinner og oddetall for menn.
  • Still kontrollspørsmål om informasjon som finnes på kortet, f eks "når tok du førerkort?", "hva er bursdagen din?".

 

Hvis en mindreårig har fått skjenket eller drikker alkohol på et skjenkested, kan kontrollørene spørre den mindreårige hvem som serverte og hvor mye som er servert. Den kan være enklere å få informasjon hvis kontrollørene opplyser om at han eller hun ikke har gjort noe straffbart. Det er straffbart å selge eller skjenke alkohol til mindreårige, men det er ikke straffbart for den mindreårige å kjøpe.

 

KONTROLL AV BUTIKKSALG

Undersøkelser fra SIRUS og Juvente viser at mange mindreårige får kjøpt alkohol i butikk. Dette tilsier at det er nødvendig å prioritere salgskontroller og alderskontroller i butikk.

Kommunen bør prioritere å utføre flere kontroller av butikker som ligger i nærheten av skoler, etter skoletid på torsdager og fredager. Kontrollørene bør bruke god tid på å observere inngangsparti og kassaområde og være spesielt oppmerksomme på unge kunder. De må følge dem inn i butikken og til kassen for å se om de forsøker å kjøpe alkohol.

Ved salgskontroll skal kontrollørene se etter om:

  • Selges det til mindreårige?
  • Selges det til åpenbart påvirkede?
  • Selges det utover salgstiden?
  • Er alkoholholdig drikke plassert slik at den ikke kan forveksles med alkoholsvak og alkoholfri drikke?
  • Reklameres det for alkoholholdig drikke?
  • Har de ansatte kjennskap til bedriftens internkontrollsystem for alkoholhåndtering?
  • Brukes dette systemet aktivt?

 

Ved salg til mindreårige er det den ansatte som slo inn salget og bevillingshaver som kan bli holdt ansvarlig. Det er salget som er forbudt, ikke kjøpet.

Dersom en kontrollør mistenker at det er solgt alkohol til en mindreårig, skal kontrolløren be den ansatte i kassen, eventuelt en annen ansatt, om å kontrollere legitimasjonen. Den ansatte har både en rett og en plikt til å kontrollere alder når tvil oppstår. Hvis kunden ikke kan legitimere seg korrekt, skal butikken stoppe salget og ta alkoholen tilbake.

Langing er en utfordring mange steder. Kommunen bør ha en plan for å håndtere denne problematikken i et samarbeid med politiet.

Kontrollørene trenger å ha rutiner for hvordan og når de skal kontakte politiet når de observerer situasjoner omkring langing.

 

Tilbake til > Salgs- og skjenkekontroll

 
 
Kommunetorget

2019 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 8448wy
(Skriv inn koden over.)