Hva mener forskerne om AAH?


Innsatsprogrammet Ansvarlig vertskap kom til Norge i 2000 i form av et treårig prosjekt i Bergen. Prosjektet var basert på erfaringer fra andre land, blant annet Sverige og New Zealand, hvor restaurantbransjen samarbeidet med myndighetene om utvikling og gjennomføring av tiltak med sikte på å redusere omfanget av voldsepisoder i tilknytning til skjenkestedene.

Programmet var rettet mot overskjenking, skjenking til mindreårige og utelivsrelatert vold. Vekten lå på å kurse ansatte i bransjen på lovverk og ansvarlighet.

En rekke kommuner kopierte Bergen. Noen bygde ut konseptet til å inkludere mer effektivt samarbeid mellom politi, kommune og bransje samt høyere kvalitet på skjenkekontrollen.

Helsedirektoratet, som har det nasjonale ansvaret for innsatsen, endret i 2012 navnet til Ansvarlig alkoholhåndtering.

Navneendringen er ikke bare kosmetisk. Den er blant annet et resultat av forskning som er gjort på den kommunale praktiseringen av Ansvarlig vertskap gjennom flere år.

Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS) påviste nemlig at kommunene fokuserte for ensidig på opplæringskurs, og at disse kursene alene ikke gir noen positiv effekt.

Det nye navnet signaliserer at oppmerksomheten i større grad må fordeles på alle elementene. Det er ikke bare utestedene som håndterer alkohol. Kommunen og politiet gjør også det, i betydning av å ha tilsynsansvar og sanksjonsmuligheter.

Det nye navnet innebærer altså ikke noen endringer i programinnhold, men heller at sentrale myndigheter og forskningen oppfordrer til en mer helhetlig innsats enn normen har vært tidligere.

 

SIRUS-evalueringer av Ansvarlig vertskap

SIRUS har gjort tre store evalueringer av Ansvarlig vertskap: To i Bergen og en i Trondheim. I tillegg er det gjort noe mindre undersøkelser av hvordan innsatsen er implementert i Haugesund, Larvik, Narvik, Os og Ytre Søre.

Forskerne brukte flere metoder: Politiets og kommunenes statistikker ble gjennomgått, det ble gjort intervjuer og spørreundersøkelser samt foretatt testkjøp med skuespillere for å undersøke om personer fikk servert alkohol når de spilte fulle.

Evalueringene viste at overskjenking foregår i betydelig omfang på serveringsstedene. Dette gjelder både skjenkesteder hvor ansatte har gått på kurs i Ansvarlig vertskap og steder hvor ansatte ikke har fått denne opplæringen.

Kompetansehevingskursene har tilført skjenkenæringen nye kunnskaper om alkoholloven, alkoholens virkninger og konflikthåndtering, mener SIRUS, men for å få en rusreduserende effekt må flere forutsetninger oppfylles.

For at innsatsen skal lykkes, konkluderte SIRUS, må prosjektet i den enkelte kommune

  • forankres i politisk og administrativ ledelse
  • inngå i den rusmiddelpolitiske handlingsplanen
  • ha bred rekruttering fra skjenkestedene
  • gjennomføre alle elementene, ikke bare opplæringen
  • følges opp av bedre kontrolltiltak og tydelige sanksjoner ved lovbrudd
  • inngå i skjenkestedets internkontrollarbeid (HMS)
  • gjøre kursdeltakelse obligatorisk ved å knytte det til bevilling

 

Tilbake til > AAH som målrettet praksis

Tilbake til samlesiden > Ansvarlig alkoholhåndtering

 
 
Kommunetorget

2020 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: woo66u
(Skriv inn koden over.)