Slik kommer en i gang med AAH


 

Fra kommunens side starter en målrettet innsats for ansvarlig alkoholhåndtering med

  • god og helsebærende alkoholpolitikk
  • effektiv iverksetting av politikken og
  • nære samarbeidsrelasjoner med politi og salgs- og skjenkebransjen

 

Politisk forankring

Innsatsen har til hensikt å forbedre arbeidsmetoder, både hos lokale myndigheter og i skjenkebransjen. Derfor må det forankres godt hos alle som berøres av forandringen.

Politisk forankring er nødvendig for at arbeidet skal kunne drives kontinuerlig og langsiktig og få tid til å utvikles. Derfor er det en fordel at det vedtas politisk og innlemmes i den alkoholpolitiske handlingsplanen.

Lag gjerne en samarbeidsavtale mellom kommunen og det regionale kompetansesenteret.

Innsatsleder

Den eller de som får ansvaret for innsatsen, må sørge for at det tilpasses lokale forhold og gjennomføres på en god måte. Dennes oppgave er å drive arbeidet framover ved å etablere gode relasjoner mellom partene, gjennomføre kurs, holde kontakt med politikere, politi og bransje og ikke minst samarbeide med saksbehandlere og skjenkekontrollører.

Denne personen bør ha kjennskap til kommunal organisering, alkoholloven og forebyggende rus- eller helsearbeid. God kommunikasjon og interesse for nettverksbygging er også viktige egenskaper.

Danne et team

Det kan være svært nyttig å etablere et team eller ei prosjektgruppe.

Gruppa vil normalt bestå av representanter fra kommune, politi og skjenkebransje - personer med innsikt og engasjement, og som er rede til å medvirke i et langsiktig arbeid.

Med hensyn til å skaffe en næringsrepresentant kan en kontakte noen erfarne aktører i bransjen og drøfte spørsmålet. For å sikre oppslutning fra bransjen kan det være en fordel å gi bransjen ansvar for å velge en representant. Et tidlig orienteringsmøte for næringen kan være en passende anledning for dette.

Det er også en god idé å etablere kontakt med organisasjoner og institusjoner som kan tenkes å bidra ved behov i et utvidet nettverk, slik som politirådet, Fylkesmannen, fylkeskommunen, KRÅD, brannvesen, restaurantpersonalets fagorganisasjoner og andre bransjeorganisasjoner.

Skape samarbeid og gode rutiner

"Vi-følelse" er nøkkelen til godt samarbeid. Det er derfor en god investering å bli godt kjent med hverandre og de ulike perspektivene hver enkelt har.

Mange bransjefolk ønsker seg et mer konstruktivt forhold til offentlige instanser og myndigheter. Bransjen skal derfor være - og skal oppleve at de er - en likeverdig part i samarbeidet. Kommunen er likevel ansvarlig for framdrift og lederskap.

Den som leder innsatsen innkaller til møter og er ansvarlig for at gruppa møtes regelmessig og at innholdet i møtene er av interesse og føles verdifulle og fruktbare av alle partene.

Arbeidsprosess og beslutninger bør dokumenteres, blant annet gjennom møtereferater. God dokumentasjon bidrar til felles forståelse og arbeid mot felles mål.

Dokumentasjon gjør det også enklere for politikere, publikum, media og eventuelt nye medlemmer i teamet å sette seg raskt inn i saksforhold. Til slutt forenkler det oppfølging av saker og - når tiden er inne - evaluering av arbeidet.

Kartlegging av nå-situasjonen

God oversikt over det lokale utfordringsbildet med hensyn til skjenke- og rusproblematikk og rusrelatert vold og uro er nødvendig. Kartlegg gjerne nå-situasjonen.

Både politi og kommune sitter på mange erfaringer og ulike kildematerialer, i form av statistikker, undersøkelser, rusmiddelpolitisk handlingsplan med mer. Det fins naturligvis et rikt tilfang av kunnskap og erfaring i skjenkebransjen selv.

Her er et knippe spørsmål som kan være til hjelp:

  • Hvordan er utelivet i kommunen? Hvilke særtrekk har det? Spesielle utfordringer? Hvordan ser det ut på hverdager? I helgene? Hva med festivaler?
  • Hvordan har antall skjenkebevillinger endret seg de siste årene? Er det stor rotasjon av eiere og foretak i bransjen? Eksisterer det et godt samarbeid innad i bransjen?
  • Hvordan er kommunens rutiner for skjenkekontroll? Hvordan opplever bransjen kontrollene? Er skjenkeregimet og saksjonene forutsigbare og rettferdige? Har kommunen noe samarbeid med politiet i forhold til kontroll?
  • Hva forteller politiets statistikk om uro og vold på og rundt skjenkesteder? Forplanter slik uro og vold seg til gater, taxiholdeplasser og nattåpne spisesteder? Hvordan kan dette forebygges? Ordensvaktenes rapporter, hva sier de?
  • Hvilke føringer legger kommunens alkoholpolitiske handlingsplan for arbeidet i gruppa?

Planlegge aktiviteten

Som målrettet innsats er Ansvarlig alkoholhåndtering sentrert rundt tre hovedaktiviteter - opplæring for bransjen, samarbeid mellom de tre hovedaktørene og kontroll- og sanksjonsregime.

Alle deltakerne i teamet vil ikke være like involverte i alle aktivitene. For eksempel trenger kanskje ikke skjenkenæringen å være med å planlegge datoer for kontrollene, selv om dette faktisk kan være en anledning for økt samarbeid.

Etter at situasjonen er kartlagt og vurdert er det på tide å se på hvordan aktivitene skal foregå. Kurs skal organiseres og gjennomføres, samarbeidet skal konkretiseres og kontrollvirksomheten evalueres og revideres etter behov.

Spre informasjon

Tema som alkohol- og bevillingspolitikk og trygt uteliv engasjerer de fleste. Dette er tema som både krever og fortjener oppmerksomhet. Derfor er det en viktig del av utviklingsarbeidet i Ansvarlig alkoholhåndtering å holde media, politikere og lokalsamfunn fortløpende informert.

Gi gjerne ut nyhetsbrev eller pressemeldinger. Ring lokalavisen. Bruk kommunens nettsted. Mye av det rutinemessige, daglige arbeidet kan vise seg å ha uventet nyhetsverdi.

Ikke minst, hold en åpen profil. Delta i offentlig debatt. Inviter til innspill og meninger om arbeidet som gjøres.

Økonomi

Etablering og drift av et slikt program skaper få ekstra utgifter, siden det vil være nært forbundet med eksisterende oppgaver, slik som bevillingssaker, kunnskapsprøve, veiledning til bransjen, skjenkekontroll og sanksjoner.

Innsatsen kan sees som en kostnadseffektiv måte å organisere og forbedre mye av arbeidet som allerede gjøres av kommunen og politiet på feltet.

 

HVOR VIL DU NÅ?

Til > Hva mener forskerne om AAH?

Tilbake til > AAH som målrettet praksis

Tilbake til samlesiden > Ansvarlig alkoholhåndtering

 
 
Kommunetorget

2020 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 6574f3
(Skriv inn koden over.)