Folkehelseperspektivet i planprogrammet


Kommunal planstrategi er et viktig og sentralt planelement i utvikling av kommunen som samfunn. Gjennom planstrategien skal kommunestyre, basert på tilgjengelige data og undersøkelser, avklare hvilke planbehov kommunen har i kommende kommuneplan­periode. Fra kommunal planstrategi går kommunene videre til utarbeiding av planprogram

:av Ellen Paulssen og Asle Moltumyr, Helsedirektoratet (rev av red 2018)

Utarbeiding av planprogram – hva og hvorfor

Kommunal planstrategi handler med andre ord om drøfting av ønsket samfunnsutvikling i kommunen og avklaring av planbehovene, reviderte eller nye planer for å nå ønsket utvikling innen de ressurser kommunen rår over.

Utarbeiding av planprogram er skrittet videre i den kommunale samfunnsplanleggings­prosessen. Gjennom identifisering av planbehovet i kommunal planstrategi er utarbeiding av planprogram mer en ”oppskrift” eller ”plan” for planleggingen, både på innhold og prosess. Planprogrammet skal inneholde følgende hovedpunkter;

  • formålet med planarbeidet
  • planprosessen med frister og deltakere
  • opplegg for medvirkning
  • beskrivelse av hvilke alternativer som vil bli vurdert
  • behov for utredninger

Formålet med planarbeidet. Planprogrammet skal beskrive formålet med planarbeidet, tydeliggjøre behovet for spesifikke utredninger, opplegg for medvirkning og hvilke planer kommunen tar sikte på å revidere/utvikle. Alternative kommunale utviklingsretninger bør drøftes, det kan gjelde demografisk utvikling, geografiske utbygningsretninger samt ulike strategier innen politikkområder som folkehelse som både kan være samfunn – og arealrelaterte.

Medvirkning. Kommunen skal gjennom hele planarbeidet sørge for en åpen, bred og tilgjengelig medvirkningsprosess. I planprogrammet skal det synliggjøres hvilke medvirkningsprosesser det legges opp til. Tilrettelegging for bred folkelig medvirkning, fra interessenter og overordnede organ og berørte parter er både lovpålagt i tillegg til å være viktig del i utvikling av lokalsamfunnet. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. (§ 5-1).

Alternativer. En viktig oppgave i arbeidet med planprogrammet er å presentere, begrunne og beskrive alternative strategier for samfunnsutvikling, sektorenes virksomhet og langsiktig arealbruk.

Behov for utredninger. Planprogrammets hovedoppgave er å tydeliggjøre og avklare hva som skal behandles i kommuneplanen. Det er viktig å få avklart hvilke tema en skal konsentrere seg om i revisjonsarbeidet. Et for ambisiøst og et for uforpliktende planprogram uten særlig rot i f.eks den økonomiske situasjonen kan virke mot sin hensikt. Det er derfor viktig å utarbeide et tydelig og avgrenset program som er gjennomførbart og som partene kan forholde seg til i det pågående planarbeidet

Videre prosess. Forslag til planprogram, etter politisk beslutning, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker. Det er viktig å avklare nasjonale og regionale forventninger tidlig i planprosessen.

Plan og bygningsloven åpner dessuten for muligheten å samordne arbeidet med kommunal planstrategi med utvikling av planprogram når det er klart at kommunen vil revidere kommuneplan. Arbeidet med planprogrammet må da tilpasses den kommunale planstrategien. Dersom samfunnsdel og kommuneplanens arealdel skal utarbeides eller revideres samtidig, bør det utarbeides et samlet planprogram.

Anbefalinger til arbeidet med planprogram

Kommunens arbeid med å framskaffe oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer, jf § 5 i Folkehelseloven, er grunnlaget for innsyn i folkehelsesituasjonen og utgangspunkt for utvikling av relevante tiltak gjennom kommuneplanarbeidet. Folkehelsearbeidet er tverrpolitisk/-faglig. Det er derfor viktig at relevante aktører som folkehelserådgiver, kommunelege, helsesøster, personer fra skole – og barnehageområdet og andre deltar aktivt i planprosessen. Det gjelder ikke minst tolkninger og forståelse av data fra § 5 og hvordan data derfra formuleres inn i kommunal planstrategi med nærmere oppfølging i planprogrammet.

Det kommunale ansvaret for folkehelsearbeidet er, etter ny Folkehelselov, lagt til kommunen ”som sådan”. Etter plan- og bygningsloven er det kommunen, de folkevalgte, som er planmyndighet. Ofte er ansvaret delegert til formannskapet. Uansett hvordan kommunene organiserer sitt folkehelsearbeidet forutsetter det imidlertid tett kontakt, dialog og samhandling mellom plan- og folkehelsemiljøet i kommunen. Ikke minst er det viktig, fra et folkehelseperspektiv, å kjenne til aktuelle planprosesser som går, tidsfrister, medvirkning, høringer med mer.

Eksempel på innhold og tema i planprogram der hensyn til befolkningens helse og føringer i folkehelseloven blir ivaretatt:

  • Bakgrunn for planarbeidet.
  • Kommunens ulike roller; eksempelvis samfunnsrolle og tjenesteyter
  • Kommuneplanlegging – hva, hvorfor og hvordan. Planstrategi, planprogram, samfunnsdel med handlingsdel, arealdel, kommunedelplaner
  • Visjon og overordnede mål for kommunen på ulike områder. Her legges bl.a. oversikten over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer (§ 5 i Folkehelseloven) og beskrivelsene fra kommunal planstrategi til grunn. (jfr punkt 9 under)
  • Felles planforutsetninger. Nasjonale og regionale føringer.
  • Hvordan skal kommunesamfunnet utvikles? På områder som;
  1. Bærekraftig utvikling, klima, energi med mer
  2. Demografisk utvikling og vurdering av konsekvenser. (Vurderes i forhold til 9 )
  3. Sysselsettings- og næringsutvikling. (Vurderes i forhold til pkt 9)
  4. Beredskap og samfunnssikkerhet
  5. Barnehage og skole (Vurderes i forhold til 9)
  6. Kultur, idrett og friluftsliv (Vurderes i forhold til 9)
  7. Helse og omsorg (Vurderes i forhold til 9)
  8. Et inkluderende samfunn (Vurderes i forhold til 9)
  9. Utfordringer i folkehelsearbeidet; bl.a. fremme god helse og redusere helseforskjeller, å ivareta helsehensyn i planleggingen, å legge til rette for gode valg for egen helse i hverdagen, å fremme god helse og sunne vaner hos barn og å bidra til god helse og trivsel i arbeidslivet.
  • Prosess og opplegg for medvirkning
  • Forholdet til arealdelen. Utredningsbehov?
  • Organisering av prosessen, milepæler og framdrift.
  • Høringer.

Listen er et tenkt eksempel på hvordan folkehelse kan framstilles og behandles i et bredt samfunns- og levekårsperspektiv som boligpolitikk, utdanning, oppvekst og arbeidsliv. Listen er på ingen måte uttømmende, men ment som en illustrasjon på hvordan folkehelse­perspektivet i planleggingen berører og er påvirket av vedtak og vurderinger i ulike sektorer. En konsekvens av dette perspektivet er at prioriteringer og tiltak må være tydelige og synlige i andre sektorer enn bare helsesektorens.

Et konkret kommuneeksempel som illustrerer både prosess og godkjent planprograminnhold løftes inn her. 

NB. For mer hjelp i arbeid med planprogram (§§ 4-1 og 11-13 i plan- og bygningsloven), klikk deg inn på modellen på høyre side og/eller de eksterne ressursene.

 

 

 

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 8i88s5
(Skriv inn koden over.)