Koblingsprosess folkehelse og plan

Koblingsparagrafer” mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven er paragrafene 5 og 6 i folkehelseloven og paragrafene 10-1, 11-13 , 4-1 i plan- og bygningsloven. § 5 i folkehelseloven, oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Disse pålegger kommunene å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Denne oversikten skal bl.a. baseres på:

- opplysninger fra statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen som gjøres tilgjengelige for kommunene,

- kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene og

- kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.

Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold.t Ugangspunkt for dette arbeidet er:

Oversikt over helsetilstand: Klikk deg inn på følgende lenke å se nærmere omtale av oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helsedirektoratets nettsider.

Kommunal planstrategi etter plan- og bygningslovens § 10-1 er en drøftingsarena for utfordringsbildet for kommunen, for mer se utdypende tema, hvordan folkehelse kan innarbeides i kommunal planstrategi

Modell koblingsprosess mellom folkehelse og plan: Få bedre kjennskap til stegene i "koblingsprosessen", klikk på de ulike delene i modellen under og se hvordan du på de ulike delene kan forankre og koble folkehelsearbeidet i kommunalt planarbeid.

Økonomiplan

Økonomiplan, hjemlet i Kommuneloven, bør inneholde «fotavtrykkene» i samfunnsdelen. Det ideelle er en høy grad av samsvar mellom samfunnsdel (visjon/fokusområder/mål/strategier) og handlingsdel/økonomiplan (resultatmål/tiltak) og deretter årsrapporten.

Kommunedelplaner

Utarbeiding av kommunedelplaner/temaplaner bør være forankret i kommunal planstrategi, planprogram og samfunnsdel.

Samfunnsdel med handlingsdel

Arbeid etter § 11-1 (pbl) Kommuneplan omfatter samfunnsdel m/ handlingsdel og arealdel bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Kommuneplanen tar utgangspunkt i den kommunale planstrategien. Det kan utarbeides temaplaner for bestemte virksomhetsområder. § 11-2 (pbl), kommuneplanens samfunnsdel, tar stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. § 11-3 omhandler virkningen av kommuneplanens samfunnsdel og legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel legges til grunn for arealdisponeringen i kommunen. Samfunnsdelen skal være et handlingsrettet dokument som peker ut prioriterte kommunale satsingsområder.

Samfunnsdelen skal dessuten gi ”retningslinjer” for arealbruken ”og legges til grunn” for strategivalg i arealbruken. Handlingsdel til samfunnsdelen utdyper hvordan planen skal følges opp de 4 påfølgende år. Handlingsdelen skal revideres årlig.

All kommunenes sektorplanlegging skal være forankret i kommuneplanens samfunnsdel

Samfunnsdelen skal tilstrebe en kontinuitet og sammenheng fra planstrategi og planplanprogram til arealdel og handlingsdel. På denne måten kan hele kommuneplanprosessen framstå som en kontinuerlig og til dels forutsigbar prosess.

Plan program

Arbeid etter § 11-13 (pbl) om planprogram bygger på vedtak i kommunestyret om hvilke planer kommunen har behov for framover. Planprogrammet, for eksempel en kommuneplanrevisjon, skal angi formålet med planarbeidet, rammer, prioriterte tema, alternative strategier, opplegg for medvirkning med mer. Etter den nye plan- og bygningsloven er det krav om planprogram for samfunnsdelen også når den revideres alene. Programmet skal legges ut til offentlig ettersyn med 30 dagers frist, slik at regionale myndigheter har mulighet til å komme med synspunkter.

Arealdel

§ 11-5 omhandler kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel angir hovedtrekkene i arealdisponeringen. Kommunen kan vedta generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel (§ 11-9) og bestemmelser i reguleringsplan (§12-7). Det nevnes bl.a. krav til å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og oppholdsrom.

kommunal planstrategi

Arbeid etter § 10-1 plan- og bygningsloven (pbl) inneholder drøfting av utfordringsbildet og planbehovet. Kommunal planstrategi skal utarbeides og vedtas av nytt kommunestyret senest ett år etter konstituering. Kommunen kan også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen av kommunal planstrategi. Kommunal planstrategi er ingen plan i seg sjøl, men heller en politisk drøftingsarena av det kommunale utfordringsbilde.

Folkehelseloven § 6 kobling til plan

Arbeid etter § 6, første ledd, om at folkehelselovens § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. Drøftingene av helseutfordringene bør inngå i kommunal planstrategi.

Planlegging etter folkehelselovens paragraf 6, annet ledd. Folkehelsearbeidet skal etter § 6, annet ledd behandles politisk som en del av de alminnelige plan - og beslutningsprosesser, f.eks ved revisjon av planer som ikke følger det 4-årige planløpet. I praksis hjemler § 6, annet ledd, muligheten for å løfte overordnede mål og strategier basert på oversikten fra § 5 inn ved justering av eksisterende planer, eller utvikling av nye planer via et løp som ikke følger den 4- årlige plansyklusen med kommunal planstrategi.

paragraf 5

Arbeid etter § 5 i folkehelseloven, oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Det skal utarbeides et skriftlig oversiktsdokument hvert fjerde år. Den løpende oversikten skal dokumenteres på hensiktsmessig måte.

For mer klikk deg inn og les Folkehelseloven , Lovdata eller Folkehelseforskriften (høringsnotat).