Folkehelse i kommuneplanens arealdel


Målgruppe for denne teksten er fagpersoner på kommunalt og regionalt nivå som arbeider med folkehelse og forankring og oppfølging av folkehelsearbeidet i kommunale og regionale planer. 

av Asle Moltumyr, Helsedirektoratet (rev av red.2018)

Hovedproblemstilling kan være; Hvordan sikre ivaretakelse av folkehelseutfordringene slik de framkommer i oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer (§ 5 i Folkehelseloven), fra drøftingene om innholdet i kommunal planstrategi, planprogram, samfunnsdel og fram til arbeidet med kommuneplanens arealdel? (klikk på og se modell på høyre side) 

Hensikten med dette dokumentet er å gi en kortfattet beskrivelse av strukturen i kommuneplanens arealdel; arealformål, bestemmelser og hensynssoner og å vise hvordan folkehelse kan synliggjøres og forankres i arbeidet med arealplanen. Arealplanleggingsprosessen vil dermed være et viktig redskap for oppfølging og gjennomføringstiltak fra oversiktskartleggingsarbeidet etter Folkehelselovens § 5.

Hvordan er det mulig å sikre, fastlegge og framstille ulike folkehelsehensyn og -interesser i kommuneplanens arealdel?

Det gis det først en kort beskrivelse av strukturen og bestemmelser til arealdelen. Deretter «velges» noen folkehelserelevante elementer kommunene kan arbeide videre med, bestemmende tema fra oversiktsarbeidet, gjennom planprosessen fram til arbeidet med arealdelen.

A. Hovedelementer i arealdelen: Hva skal arealdelen inneholde?

1. Arealformål (Pbl § 11-7): Hensikten med arealformål er å angi entydig hvilke funksjoner som tillates innenfor et areal og i bygninger og anlegg på arealet. Arealformålene skal angi den rettslige bindende virkning av hva arealet kan nyttes til. Arealformålet skal synliggjøres på kart.

Arealformål kan være (utdrag med fokus på folkehelserelevante underformål)):

A. Bebyggelse og anlegg med f.eks. utvalgte folkehelserelevante underformål som boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, uteoppholdsanlegg mm

B. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur med f.eks. utvalgte folkehelserelevante underformål som veg, bane, hovednett for sykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkter, parkeringsplasser mm

C. Grønnstruktur med f.eks. utvalgte folkehelserelevante underformål som naturområder, turdrag, friområder og parker mm

D. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone med f.eks. utvalgtefolkehelserelevante underformål som ferdsel, farleder, fiske, drikkevann samt natur- og friluftsområder

2. Bestemmelser (Pbl § 11-9): Bestemmelser skal angi på rettslig bindende måte hvilke vilkår et tiltak må oppfylle før det kan gjennomføres. Bestemmelser kan gjelde hele eller deler av kommunen og det kan framgå av plankartet hvilke arealer bestemmelsen gjelder for. I tillegg til generelle bestemmelser til arealdelen kan det utarbeides bestemmelser til de enkelte arealformål. I et folkehelseperspektiv kan det dermed knyttes bestemmelser til de forannevnte folkehelserelevante underformålene, jfr § 11-10 og § 11-11 i pbl).

Det kan f.eks. gjelde bestemmelser til arealformålene om utbyggingsvolum og funksjonskrav som universell utforming, leke-, ute- og oppholdsplasser, miljøkvalitet, natur, landskap, grønnstruktur og fritidsformål

3. Hensynssoner (§§ 11-8): Det skal framgå av plankartet hvilke spesielle hensyn som skal ivaretas ved gjennomføring av arealbruk. Hensikten med sonene er å kunne vise viktige hensyn og interesser i tillegg til og uavhengig av hvilke arealformål som gjelder i området. Hensynsoner i kommuneplanens arealdel skal legges til grunn for videre regulering, eventuelt med hjemmel i sektorlovverket, for å sikre viktige hensyn i framtidig detaljplanlegging.

Det kan fastsettes følgende folkehelserelevante hensynsoner som; a) sikrings-støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko. Det kan gis bestemmelser som forbyr eller setter visse vilkår for tiltak eller virksomhet i sonen. Eller b) sone for til dømes friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av natur- og kulturmiljø.

Kommentarer og vurderinger om folkehelseperspektivet vil bli ivaretatt i arbeidet med arealdelen:

(Se Folkehelse og kommuneplanlegging: Moment- og tipsliste. Helsedirektoratet september 2011)

Aktuelle drøftingstema kan være:

1. Næringsutvikling: Er kommunens egendekning av arbeidsplasser et tema? Hvilke tiltak er nødvendige for å hindre frafall i arbeidslivet, seniorpolitikk, lærlingplasser, arbeidstrening og vernede bedrifter? Bør det avsettes og sikres egnede arealer for dette formålet, utvikling av nye arbeidsplasser? Jfr Arealformål A.

2Utdanning: Er skoleveien tilrettelagt slik at den kan brukes til fysisk aktivitet? Behov for avsetting av egnede arealer for forbedring?

3. Boligforhold: Reflekterer arealplanen befolkningens tilgang på varierte boliger? F.eks. eldres boligbehov, nyetablerte barnefamiliers behov, arealer for personer med boligbistandsbehov og boligsosiale tiltak? Er fortettingsprinsippet avveid mot støyproblematikk, behov for lekeplasser, gang- og sykkelveger, turstier mm? Er «gettofisering» et tema? Hvordan er kravet til universell utforming ivaretatt?

4. Inntekt: jfr næringsutvikling (jobbskaping)

5. Nærmiljø og sosialt nettverk: Sosial integrasjon blir ofte brukt som forståelsesramme for mange helseproblemer. De bakenforliggende årsakene til oppløsningstendenser i nærmiljø og lokalsamfunn er mange og komplekse. Raskt voksende bomiljøer med dårlig sosiale og kulturelle kvaliteter, med skjevt sammensatt befolkning, kan hindre utvikling av uformelle relasjoner og støttefunksjoner. I lokalsamfunn preget av svak integrering mellom individer og grupper har en påvist økt hyppighet av psykiske helseproblemer (referanse??). Gode naborelasjoner gir beboerne en reell følelse av tilhørighet og sosial forankring. Tilrettelegges det «steder» for «formelle» og «uformelle» sosiale møteplasser i arealdelen? Universell utforming og et integrerende samfunn for alle: kan gjelde fysiske hindringer, språk, syn, hørsel, miljøhemming, bevegelighet og psykisk helse: Hvordan ivareta disse hensynene i arealdelen.

6. Lovpålagte tjenesteoppgaver: Hvordan vurderes arealbehovet opp mot helse- sosial- og barneverntiltak? Arealbehov i tilknytting til nye institusjonsplasser, bl.a. som følge av demografisk utvikling og samhandlingsreformen?

7. Ytre miljøfaktorer: Miljørettet helsevern: Har kommunen spesiell arealbehov/endringsbehov for forbedringstiltak knyttet til støy, støv, luft, lokal forurensning, pollen, avrenning til drikkevann, farlige kjemikalier, radon.

8. Individuell helseatferd: Drøftes arealstrategier og tiltak for å tilrettelegge lokalsamfunnet for mer fysisk aktivitet? Eksempelvis tur-, gang- sykkelveier, sykkelbyer, verning av stikk/snarveier ved utbygging.

Kommuneeksempler på kommuneplanens arealdel:

Vi ber om at kommuner som har utarbeidet arealdel til kommuneplanen, der folkehelse er gitt en viss plass og omtale, om å sende lenke med planeksemplet til post@kommunetorget.no 

Kilder:

  • §§11-7,8,9 og 10 i Plan- og bygningsloven (Pbl) og Veileder til kommuneplanens arealdel (MD), fra side 37. Link til MD veileder om Kommuneplanens arealdel. Lenke, klikk inn HER.
 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: h11rc5
(Skriv inn koden over.)