Hva er folkehelsearbeid?


Folkehelsearbeid betyr samfunnets samlede  innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Begrepet brukes på litt ulikt vis  på folkemunne, i faglitteraturen og i statlige føringer. Til hjelp i ditt planarbeid vil vi her løfte frem noen definisjoner og perspektiver omkring begrepet folkehelsearbeid .

Av Ellen Paulssen og Asle Moltumyr, Helsedirektoratet (rev red 2018)

Folkehelsearbeid

Folkehelsearbeid er som nevnt samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon. Her legger en til grunn at:

  • Folkehelsearbeidet må bygge på at alle samfunnssektorer og forvaltningsnivåer - på politisk, administrativt og faglig plan - føler et ansvar for å fremme folkehelsen.
  • Folkehelsearbeidet og utvikling av aktive og trygge lokalsamfunn er to sider av samme sak.
  • Konkrete tiltak planlegges, utvikles og iverksettes i et forpliktende samarbeid mellom berørte parter.
  • De som blir berørt av planer og tiltak må være med på denne prosessen.
  • Planer og tiltak må evalueres med sikte på å se om de har positive virkninger på folkehelsen.

 

Det kan også være hensiktsmessig å skille begrepene folkehelse og folkehelsearbeid;

Folkehelse:  befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning.

Folkehelsearbeid:  samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse.

Kjennetegn ved folkehelsearbeid

Noen av kjernetrekkene ved folkehelsearbeid er at det er en samfunnsoppgave, at det er befolkningsrettet og at det utøves gjennom påvirkning av faktorer som har positive eller negative effekter på helsen. Med denne definisjonen følger også noen avgrensninger: Folkehelsearbeid omfatter ikke kurative tjenester i form av klinisk diagnostikk, behandling, pleie og omsorg.

Det omfatter heller ikke habilitering/rehabilitering. Denne avgrensningen innebærer ikke noen nedvurdering av disse tjenestene, som til sammen utgjør hoveddelen av aktivitetene i helsevesenet. Den innebærer derimot en nødvendig klargjøring som synliggjør en funksjons- og arbeidsdeling.

Avgrensningen utelukker ikke at tenkning og metoder som benyttes i folkehelsearbeidet, også kan være nyttige i klinisk virksomhet. Denne definisjonen bygger på WHOs Ottawacharter fra 1986, som definerer folkehelsearbeid som «samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon

» (1). I Ottawa-charterets omtale ligger det både en definisjon av begrepet og en beskrivelse av verdier som skal ligge til grunn for folkehelsearbeidet. Definisjonen bygger dessuten på St.meld. nr. 16 (2002–03) Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken, som beskriver folkehelsearbeid slik:

« Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse. De negative påvirkningsfaktorene virker helsenedbrytende, enten det er ting vi spiser og drikker, eller de befinner seg i det sosiale eller fysiske miljøet rundt oss. Positive faktorer handler blant annet om styrkende faktorer i miljøet rundt oss, om vårt forhold til våre nærmeste og de nettverk vi inngår i, og i hvilken grad livet oppleves å ha mening og å være forutsigbart og håndterbart. Dette kan kalles beskyttelses- eller mestringsfaktorer og gir individer og grupper bærekraft og slitestyrke.»

Samhandlingsreformen og folkehelse

Også i St.meld. nr. 47 (2008–09) Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tidomtales også folkehelsearbeid, som  samfunnets samlede innsats for;

• å fremme helse

• å redusere risiko for sykdom og skade

• å beskytte mot ytre helsetrusler

Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Strategiene retter seg mot hele befolkningen. I tillegg til helsesektorens innsatser, ligger påvirkningsfaktorer i alle samfunnssektorer. Eksempler: Utdanning, arbeid, bo- og nærmiljøer, ren luft, fravær av støy, gang- og sykkelveier, turstier og friluftsliv, fysisk aktivitet i skolen.»

Samhandlingsreformen inneholder både en definisjon av folkehelsearbeid og en beskrivelse av målet, strategiene, innsatssektorene og eksempler på dette feltet. Denne rapportens definisjon søker å oppsummere hovedelementene fra disse definisjonene.

To akser i folkehelsearbeidet

Folkehelsearbeid kan utøves langs to akser:

  • Innsats langs den offensive, proaktive aksen – helsefremming – innebærer å styrke og forbedre befolkningens helse. Målsettingen kan ideelt sett beskrives som å få folkehelsen nærmere WHOs helsebegrep; «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og lyte»
  • Innsats langs den defensive, reaktive aksen – sykdomsforebygging – innebærer å opprettholde befolkningens helse ved å forhindre at sykdom, skade eller lyte oppstår.

Fagteoretisk og prinsipielt er et slikt skille hensiktsmessig. I det praktiske folkehelsearbeidet vil imidlertid innsats langs de to aksene gå hånd i hånd, utfylle hverandre og i stor grad overlappe hverandre. De fleste helsefremmende tiltak vil også ha en sykdomsforebyggende effekt. På samme måte vil det meste som gjøres av forebyggende innsats også ha potensial til å styrke og fremme helsen. I daglig, praktisk arbeid har skillet derfor begrenset verdi.

Hvilken grad kommunenes og fylkes­kommunenes folkehelsearbeid er systematisk og langsiktig, og i hvilken utstrekning de statlige virkemidlene understøtter folkehelsearbeidet lokalt og regionalt, kan du lese om i Riksrevisjonens rapport 3:11 (2014-2015). 

og,

NIBR-rapport 2014:3, Folkehelse og forebygging. Målgrupper og strategier i kommuner og fylkeskommuner

NIBR-rapport 2014:23, Tilnærminger, modeller og verktøy i oversiktsarbeidet. En kunnskapsoppsummering,

 

Les mer,  klikk inn på høyre side

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: b1mcpt
(Skriv inn koden over.)