Hvorfor folkehelse i kommunal planlegging?


Plan- og bygningsloven er en sentral lov i folkehelsearbeidet. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven § 5 er et viktig grunnlag for kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven. Hensynet til befolkningens helse skal ivaretas i kommunens og fylkeskommunens planlegging.

Av Ellen Paulssen og Asle Moltumyr , Helsedirektoratet (rev red 2018)

Hensynet til befolkningens helse skal ivaretas i kommunens og fylkeskommunens planlegging. Dette følger både av folkehelseloven og av plan- og bygningsloven § 3-1 første ledd bokstav f om at planer skal ”fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller”.

I et  folkehelseperspektiv er følgende nye elementer og bestemmelser i loven viktige:

1) Ordningen med planstrategi (kommunal og regional planstrategi) (§10-1)(§ 7-1) innføres.

Plan- og bygningsloven §§ 7-1 og 10-1 pålegger kommuner og fylkeskommuner å utarbeide kommunal/regional planstrategi minst en gang hver valgperiode og vedta denne senest innen ett år etter kommunestyrets konstituering. Fylkestingene skal i løpet av den samme perioden vedta en regional planstrategi som skal avklare de regionale planbehovene. Formålet med planstrategien er å gi en drøfting av strategiske valg knyttet til utvikling av lokalsamfunnet. Ut i fra dette skal man ta stilling til planbehov. Miljøverndepartementet har utarbeidet veiledere på dette området, klikk deg inn og les på;

 

 

Kommunal planstrategi bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling. Planstrategien er viktig for kommuneplanleggingen ettersom den er første ledd i kommunens langsiktige samfunnsplanlegging. Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer minst en gang i hver vargperiode, senest ett år etter konstituering. Regional planstrategi skal utarbeides i samarbeid med kommuner, statlige organer og institusjoner som blir berørt av planarbeidet.

2) Alle kommuner skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel, jf. pbl § 11-1. Om samfunnsdelen sier § 11-2 følgende:

”Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen.”

Kommuneplanens samfunnsdel (§ 11-2) er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging. Gjennom arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valg kommunen tar. Samfunnsdelen bør beskrive overordnede mål for både kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon samt å beskrive satsingsområdene og vurdere alternative strategier for å nå målene. Samfunnsdelen skal dessutan gi grunnlaget, retningslinjer,  for overordnede strategier i arealdelen,  Det utarbeides en handlingsdel til samfunnsdelen som beskriver hvordan planen skal følge opp de påfølgende fire år eller mer.

Kapittel 4 i plan- og bygningsloven omhandler generelle utredningskrav. Det stilles etter § 4-1 krav om at det i alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal blant annet omfatte en vurdering av behovet for utredninger. For planer som kan få vesentlige virkninger skal det etter § 4-2 i planbeskrivelsen gis en særskilt vurdering og beskrivelse (konsekvensutredning) av planens virkninger for miljø og samfunn.

3)  Revidert plandel i plan- og bygningsloven inneholder dessutan flere ”folkehelserelaterte” paragrafer. Allerede i bestemmelsene til lovens formålsparagraf (§ 1-1) om bærekraftig utvikling er bærekraftbegrepet operasjonalisert til å omfatte ”folkehelse” og helsens fordeling i befolkninga. Lignende formuleringer omtales i § 3-1 bokstav f der loven angir at planleggingen skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt å bidra til å forebygge kriminalitet. I § 11-9 generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel og i § 12-7 (Bestemmelser til reguleringsplan) kan kommunen utarbeide egne bestemmelser til b.la. funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer for å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming, leke – og oppholdsarealer.

4) Medvirkning i planarbeidet. Kommunen skal gjennom hele planarbeidet sørge for en åpen, bred og tilgjengelig medvirkningsprosess. Planleggingen bør legges opp som en åpen og inkluderende prosess. I et folkehelseperspektiv er medvirkning et sentralt verktøy. Gjennom gode medvirkningsprosesser kan befolkningen og ulike grupper utvikle et ”eierforhold” både til planleggingsprosessen, plan og tiltaksdelen. Det er også viktig, i folkehelsesammenheng, å se på medvirkning som en læringsarena der ny kunnskap kan bidra til ny erkjennelse og holdninger som peker i helsefremmende retning.

5) I Kgl. Res. av 24. juni 2011 har regjeringen vedtatt nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Her framgår det bl.a. at regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene har oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som virker inn på denne (jr. folkehelselovens § 5) og at planlegging etter plan- og bygningsloven er en viktig del av fylkenes og kommunenes folkehelsearbeid, særlig som bidrag til å utjevne sosiale helseforskjeller. Klikk deg inn og les mer HER

Bakgrunn for sammenhengen mellom folkehelse og plan

Samhandlingsreformen og nytt lovverk knyttet til reformen, helse – og omsorgstjenesteloven og folkehelseloven, har et økt fokus på styrking av det kommunale og regionale nivås roller og oppgaver i det forebyggende og helsefremmende arbeidet.

Med økt oppmerksomhet rettet mot faktorer som påvirker helsen, bl.a. bakenforliggende faktorer som utdanning, inntekt/jobb, bolig og oppvekstmiljø, peker nå nytt lovverk mot et bredere samfunnsrettet folkehelsearbeid. Med det brede samfunnsperspektivet på folkehelse blir plan- og bygningsloven og kommuneplanlegging sentrale verktøy.

For det første ble det mot slutten av 1990-tallet, jf St.prp. nr 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001 m.v. kapittel 16.1, og i forbindelse med revisjonsarbeidet av plan- og bygningsloven, besluttet en ”nedbygging” av plankrav knyttet til særlovgivning innen helsesektoren. På få lovområder hjemles i dag plankrav, bl.a. gjelder det smittevern og beredskap i tillegg til kommunale rusmiddelplaner etter alkohollovgivningen. Plan- og bygningsloven, særlig etter revisjonen gjeldende fra 2009, er dermed blitt et viktig verktøy for å ivareta den tverrsektorielle bredden i folkehelsearbeidet etter ny folkehelselov.

For det andre blir økt fokus på faktorer utenfor helsesektoren tillagt større betydning for folkehelsen. Behovet for mer langsiktighet i folkehelsearbeidet, behovet for styrket politisk forankring, kommuneplan som avveiningsarena mellom ulike interesser og behov samt bestemmelser om medvirkning i planprosessen er alle faktorer som bidrar til at plan- og bygningsloven er og vil være et relevant og egnet prosessverktøy i det kommunale og regionale folkehelsearbeidet.

  • Les mer om plan - og bygningsloven som ramme for planleggingen, klikk deg inn på høyre side.:

 

 

 

 

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: w17qni
(Skriv inn koden over.)