Medvirkning og samarbeid


Medvirkning fra og samarbeid med mange aktører er sentralt i folkehelsearbeidet. Medvirkning er et av de grunnleggende prinsippene den nye folkehelseloven baseres på. Videre er medvirkning i planarbeid etter plan- og bygningsloven regulert ved plan- og bygningslovens § 5-1. Det er flere tilnærminger til medvirkning i folkehelsearbeidet.

Av Ellen Paulssen og Asle Moltumyr, Helsedirektoratet (rev red. 2015 )

Samarbeid mellom ulike sektorer innad i kommunen:

Når folkehelseloven gir kommunen som helhet ansvar for folkehelsearbeidet, og ikke kommunehelsetjenesten som tidligere, innebærer dette et prinsipp om alle kommunale sektorers medvirkning i arbeidet, og av forankring av ansvaret, jf. folkehelselovens § 4 annet ledd. Flere av kommunens sektorer vil ha betydning for samfunnsutviklingen og herunder folkehelse.

Samarbeid med aktører utenfor kommuneorganisasjonen:

I folkehelsearbeidet er det også av betydning å samarbeide med og forankre folkehelse i sektorer og hos aktører utenfor kommunen/fylkeskommunen. Folkehelselovens § 4 tredje ledd, som delvis er en videreføring av kommunehelsetjenesteloven § 1-4 annet ledd, pålegger kommunen en plikt til å medvirke til at helsehensyn ivaretas av andre myndigheter og virksomheter. Med dette siktes det til andre offentlige organer og virksomheter enn kommunens egne. Helse utvikles først og fremst der folk lever og virker. Samfunnssektorer som utdanning, samferdsel og kultur er eksempler på viktige premissleverandører for folkehelsen. Arbeidsformen partnerskap for folkehelse er en modell som bygger på medvirkning fra mange aktører.

Medvirkning fra lokalsamfunn og individer:

I helsefremmende arbeid er individers og lokalsamfunns mulighet til å medvirke i beslutningsprosesser som angår deres helse av betydning. Begrepet “empowerment” kan brukes i denne sammenheng, og kan oversettes til myndiggjøring/innflytelse/kontroll. Når en person, gruppe eller et lokalsamfunn trekkes med i det helsefremmende arbeidet, kan selvforsterkende sosiale prosesser oppstå. Disse er med på å skape økt selvfølelse, identitet og tilhørighet.

Medvirkning etter plan- og bygningsloven:

At folkehelsearbeidet i kommunesektoren knyttes til planlegging etter plan- og bygningsloven med krav til medvirkning, bidrar til å rettsliggjøre medvirkning i folkehelsearbeidet. Intensjonen er blant annet å bringe folkehelse inn som en integrert del av det lokaldemokratiske arbeidet for en samfunnsutvikling som fremmer helse og velferd i kommunene. Når folkehelsearbeid inngår i planlegging etter plan og bygningsloven, gjelder denne lovens bestemmelser om medvirkning. Dette innebærer at planmyndigheten gjennom hele planarbeidet skal sørge for åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i lokalsamfunnet og dialog med organiserte og uorganiserte interesser. Plan- og bygningsloven stiller i § 5-1 krav til medvirkning i planlegging: ”Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.” Miljøverndepartementet har bl.a. utarbeidet en veileder om ivaretakelse av barn og unges interesser i utformingen av samfunn og omgivelser. Veilederen omfatter også ulike typer og metoder for medvirkning.

Klikk inn og les veileder,HER

I alminnelighet bør det bestemmes tidlig i planprosessen hvordan det skal legges til rette for en aktiv medvirkning. For de plantyper hvor det skal utarbeides et planprogram, jf. plan- og bygningsloven § 4-2, skal opplegget for medvirkning så vidt mulig fastsettes i planprogrammet. I arbeidet med planstrategien går det frem av plan- og bygningslovens § 10-1 at kommunen ”bør legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen”. Dette betyr at kommunen kan legge opp til bred medvirkning på planstrategien, men har ingen rettslig plikt til det. Plikten om medvirkning kommer først i utarbeidelse av planprogrammet. Kommunene kan for eksempel legge opp til bred medvirkning om det kommunale utfordringsbildet i planstrategien. En slik proaktiv mulighet som ligger i plan- og bygningslovens § 10-1 kan være særlig sentralt i en folkehelsesammenheng. Dette vil kunne nyansere utfordringsbildet samt skape bedre eierforhold til planer og tiltak. I Helse- og omsorgsdepartementets forslag til ny folkehelselov fremkommer det at det vil være behov for medvirkningsprosesser med lokale frivillige organisasjoner og lokalbefolkningen i kommunens arbeid med å skaffe seg kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn, som kan ha innvirkning på befolkningens helse.

Hvorfor medvirkning i folkehelse- og planarbeidet?

Hovedargumentene for medvirkning i folkehelsearbeid er at:

  • Deltakelse i seg selv er viktig i et helseperspektiv, fordi det kan gi en opplevelse av myndiggjøring og at ens meninger og synspunkter kan være av interesse for andre.
  • Medvirkning kan gi et kvalitativt bedre grunnlag i planarbeidet.
  • Gjennom medvirkning kan man oppnå ny kunnskap og erkjennelse (læringsperspektiv).
  • Medvirkning kan bidra til et sterkere eierforhold til det kommunale planarbeidet.

 

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: r053n8
(Skriv inn koden over.)