Planlegging omfatter


Planlegging kan oppfattes på mange måter. Enkelt sagt kan en definere planlegging gjennom spørsmålene:

  • Hvor står vi? (nåsituasjon)
  • Hvor går vi? (fremtiden)


Dette leder videre til nye spørsmål som :

  • Hvem er vi?
  • Hvem har interesse i hva?
  • Hvilke roller har de ulike?
  • Hvilke mål har en?
  • Hvilke verdier legges til grunn, og
  • hvilke midler søkes brukt?


Slike spørsmål kan være et utgangspunkt for analyser av ulike aktørers interesser, og som igjen kan gi svar på om en har like eller ulike syn på nå-situasjonen og fremtiden. En slik bred definisjon, der planlegging forstås som en fremtidsrettet aktivitet innebærer at de innvolverte personene vil søke å gjennomføre sine intensjoner ved å oppnå kontroll over sine omgivelser. Dette vil også innebære at planlegging er en mobliseringsprosess som omfatter elementer som:

  • kunnskap
  • verdier
  • tydeliggjøring av interesser
  • synliggjøring av behov
  • makt
  • læring og
  • uvisshet

 

Planlegging som en mobiliseringsprosess innebærer at:

  • De involverte personene må få fram kunnskap om egen situasjon og omgivelser. 
  • Denne kunnskapen må bli erkjent slik at den blir lagt til grunn for handlingene.
  • De innvolverte personene bør utvikle mål om hvordan de ønsker den framtidige situasjonen, og disse målene må være styrende for det en gjør. 

 

Med en slik tilnærming vil planlegging derfor også kunne beskrives som det å knytte kunnskap sammen med handling. På bakgrunn av en slik erkjennelse, må de involverte personene i planarbeid søke å samle sine krefter og ressurser, og stå fram som en målrasjonell kommune.  Men samtidig vil uenighet om ulike verdispørsmål og mål i en kommune være en del av den politiske hverdagen som hører med.

Ettersom planer i kommunal virksomhet både er et politisk og faglig/administrativt verktøy, må planleggingen vurderes om mot daglig praksis i organisasjonen.

Både på nasjonalt og kommunalt nivå involverer politikere seg for å løse enkeltsaker. Slik involvering, som tidvis følges opp av pressen, vurderer gjerne hvor handlekraftige de involverte er. Handlekraft oppfattes i slike sammenhenger som hvor fort saken kan løses til en persons eller gruppes tilfredshet. Problemet med denne type enkeltsaksinvolvering er at den i begrenset grad klarer å ivareta langsiktighet og allmennhetens interesser. Planlegging i kommunen vil derfor være nært knyttet opp til - og bør ses i sammenheng med det å drive politikk.

 

Hovedutfordringen for planlegging

Hovudutfordringen for planlegging er  å knytte sammen tenking og handling til målrettede aktiviteter.  Dette fordi man i kommunal praksis  som regel vil ha ufullstendig kunnskap, uklare mål, avgrenset makt, og handlinger vil møte motstand.  

I praksis vil det derfor både kunne eksistere kunnskapsfilter og handlingsfilter som gjør at planleggingen ikke blir rent instrumentell. Det er dialogen mellom de ulike samfunnsmedlemmene som kan påvirke disse filtrene slik at det blir en bredere konsensus i samfunnet om innholdet i planen.

Se og klikk på høyre side:
Figur 1: Enkel definisjon av planlegging

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: x313m0
(Skriv inn koden over.)