Planteorier og begreper


I utgangspunktet kan en stille seg spørsmålet; hvorfor trenger vi et system for planlegging som vi i dag har i eksisterende plan- og bygningslov? Hva er egentlig planleggingens hensikt? Hvorfor skal en opprettholde et offentlig planleggingssystem som ofte blir oppfattet som tungt og byråkratisk og som kan oppfattes som å føre til unødige forsinkelser?

Av: Terje Holsen og Asle Moltumyr, revidert 2015

Planleggingens grunnleggende formål er å legge bedre til rette for å nå de mål eller situasjoner for framtida som en ellers kanskje ikke ville ha nådd. Planlegging forutsetter innsikt i hvor en vil og kunnskap om årsak- virkning- sammenhenger slik at en kan anta at de valgene som gjøres med stor sannsynlighet gir ønskete resultater. Planlegging blir dermed en framtids- og målrettet aktivitet med utgangspunkt i ønsket eller visjonen om hva slags samfunn en vil ha. Et viktig formål med offentlig planlegging etter plan- og bygningsloven er å sikre folkevalgt innflytelse over viktige utviklingstrekk og beslutninger om ressurser og velferd.

Ideelt sett vil planlegging være et sammenhengende sett av handlinger utført av en person, organisasjon eller myndighet som har følgende kjennetegn (Aarsæther 1992):

  • har klargjort mål og verdier som ønskes realisert
  • har en bevisst orientering mot framtida
  • har evne til å se sammenhenger og til å samordne
  • gjør bruk av et solid kunnskapsgrunnlag
  • legger opp til at en planbeslutning skal være retningsgivende eller styrende for påfølgende enkelthandlinger

Planlegging bygger på kunnskap, registrering, læring, innsikt og syntese. Derfor handler planlegging også om verdier. Planlegging handler om ønsket samfunnsutvikling og syntesen av tiltak som vil ivareta flest mulige interesser og flest mulige behov for å nå spesifikke mål. Når samfunnet rundt oss endrer seg kontinuerlig, vil tradisjonelle løsninger som var gode for kort tid siden være lite egnet til å møte morgendagens utfordringer på.

Planleggingens formål kommer klart fram dersom en tenker seg planleggingssystemet sløyfet. Hvem vil tjene på en slik «nullvariant», ingen planlegging overhode? Hvilke interesser vil da bli ivaretatt? Ville det ikke være klokt å se framover og gjøre bruk av kunnskap for å finne handlingsalternativer? Dagens planlegging skal ivareta mange hensyn. Det er ikke én enkelt, konkret problemstilling som søkes løst gjennom planleggingen. Begrunnelsene for offentlig planlegging innen økonomisk teori kan oppsummeres slik (etter Klostermann 1986);

  • Planleggingen skal fremme fellesskapets interessene i samfunnet. Den skal sikre de kollektive forbruksgoder. Eksempel kan være infrastruktur, og det å ivareta bredt definerte interesser som ofte neglisjeres i konkurransen og kjøpslåingen mellom mer eller mindre snevre interessegrupper.
  • Planleggingen skal også motvirke markedets tendens til å velte kostnader over på andre, samt bidra til å løse situasjoner der individets anstrengelse for å fremme sine egne interesser ikke fører til et optimalt resultat verken for samfunnet eller de berørte individene. Effekter av kjøpslåingsprosesser på parter som ikke deltar i forhandlingene, må også ivaretas gjennom planlegging.
  • Planlegging skal bidra til bedre informasjonsgrunnlag om langsiktige konsekvenser. Planlegging skal bedre markedsaktørenes tilgang på informasjon om de langsiktige konsekvenser av valgene de foretar. Det letter dessuten forhandlingene og kjøpslåingen mellom de ulike interessegrupper der kort- og langsiktige konsekvenser av handlingsalternativene er kjente.
  • Planlegging skal bidra til en bedre fordeling av goder. Markedet alene kan ikke sikre en sosialt akseptabel fordeling av goder mellom ulike grupper. Vanskeligstilte grupper er dessuten systematisk underrepresentert i kjøpslåingsprosessene mellom ulike interessegrupper. Planlegging skal kompensere for disse forholdene.

Gjennom planlegging kan dessuten ulike sektorinteresser synliggjøres. Planlegging kan derfor være et virkemiddel for å få fram sammenhengene mellom sektorinteresser og tilrettelegge for samordning og effektive helhetsløsninger.

Offentlig planlegging skal ivareta overordnete samfunnsinteresser og legge til rette for sikring av viktige fellesverdier og fremme ulike gruppers levekår. Overordnete samfunnsinteresser kan omfatte forhold som bruk og vern av arealer og naturressurser. Det omfatter også bærekraftig økologisk -, sosial- og kulturell utvikling. Planlegging innbefatter også å sikre livskvalitet for ulike grupper mennesker, grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping samt utforming av bærekraftige nærmiljøer o.a. Planlegging skal bedre aktørenes tilgang på informasjon om langsiktige konsekvenser og forutsigbarhet av valgene. Velstanden og utviklingen gjør at konfliktene over blant annet arealbruken blir skjerpet. Det trengs stadig mer arealer for å dekke alle «behov». Samtidig stilles det sterkere krav til kvaliteter i nærmiljøet, og langsiktige jordvern- og miljøvernhensyn setter klare grenser. En offensiv og langsiktig planlegging blir på denne bakgrunn viktigere og viktigere.

I tillegg til vektlegging av planlegging som middel til å nå bestemte mål, vil mange planleggingsteoretikere framheve planleggingsprosessen i seg selv som en begrunnelse for planlegging. Gjennom offentlig planlegging skapes en arena der ulike interesser møtes og kan veies mot hverandre. Gjennom økt vekt på medvirkning kan beslutningsprosesser åpnes opp, og det ligger en mulighet for det sivile samfunn til å bli involvert i utviklingen av eget lokalsamfunn som aktivt handlende subjekter i forhold til samfunnsutviklingen.

Samtidig preges dagens samfunn av en markeds- og privatiseringstenkning som i utgangspunktet stiller seg kritisk til offentlig styring og regulering som virkemiddel. Dette stiller store krav til planleggingens evne til å møte stadige og hurtige krav til omstillinger og nye behov.

Vi ser også tendenser til at skillet og motsetningsforholdet mellom offentlig styring og marked, er i ferd med å bli overskredet i planlegging gjennom samhandlingformer mellom offentlige og private. Slike samhandlingsformer gjør det mulig å realisere tiltak som ingen av partene hver for seg ville ha klart. Mulighetene for en innovativ planlegging for å skape nye muligheter for lokalsamfunnene ligger i en god planleggingsprosess der en trekker på ressurser i hele lokalsamfunnet innen offentlig sektor, innen markedet og innen det sivile samfunnet. Slike prosesser må være åpne og inkluderende og sikres folkevalgt styring.

: Teksten er basert på et viderearbeid av NOU 2001: 7

 

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: ga88j4
(Skriv inn koden over.)