Planlegging og politikk - en kritisk refleksjon


Denne artikkelen drøfter hvorfor planlegging og politikk verken kan erstatte hverandre eller utelukke hverandre.

 

:av Terje Kleven 2007 , Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) [1] - se også T. Kleven 2015, Fra areal styring til ”adferdsstyring” – kommunal planlegging ved ”sirkelens ende”?

Fra flere hold og med jevne mellomrom blir det hevdet at planlegging som faglig og metodisk virksomhet - det vi kan kalle planleggingens normative grunnlag - er tuftet på en type rasjonalitet som ikke uten videre lar seg overføre  til den politiske hverdagen i kommuner og fylkeskommuner. Planlegging og politikk bygger på ulike begrunnelser: der planleggingen søker det optimale, søker politikken det mulige

De som driver med planlegging som fag må forstå hvorfor norm og virkelighet ikke alltid stemmer overens. Planleggeres evne til denne typen refleksjon er nødvendig for at kommunal planlegging ikke skal miste sin legitimitet ved å påta seg oppgaver den vanskelig kan mestre. Refleksjon er også nødvendig for å unngå den faglige - og farlige - arroganse som ligger i å ville stille planleggingen over politikken. 

Hvorfor en «kritisk refleksjon»?
En rekke studier av planlegging i praksis viser gap mellom planlegging som faglig og metodisk norm og planlegging som praktisk kommunal syssel. På noen områder er gapet betydelig, på andre områder lite. Norsk planforskning har bidratt til at vi har fått en bedre forståelse av både hvor det glipper og hvorfor det gjør det. Det er en type kunnskap en bør ta med seg når en vil presentere det normative – det teoretiske og det metodiske – grunnlaget for norsk planlegging.

Planleggingsmodellen og -metodene som har blitt utviklet de siste tiårene har for lengst blitt anerkjent som god latin. Det er langs disse retningslinjene norsk planlovgivning og planlegging i praksis har utviklet seg gjennom de siste 10-15 årene. 

Samtidig har vi fått langt mer kunnskap om hvordan dette grepet på planleggingen har fungert. Vi har kunnet observere modellens møte med kommunalpolitisk virkelighet. Kortversjonen av denne observasjonen er at planlegging ikke alltid foregår slik modellen  foreskriver. Prosessene følger ikke boka, og aktørene oppfører seg ofte annerledes. Det synes å være et visst motsetningsforhold mellom planleggingstenkingen og det som i bred forstand, og ofte med en negativ undertone, gjerne får betegnelsen ”politikk”. Dette gir grunnlag for refleksjon. Hvorfor er det tilsynelatende slik at planlegging og politikk fremstår som to problemløsningsmetoder med hver sin logikk og rasjonalitet? 

Jeg vil hevde at en slik refleksjon er nødvendig for at kommunal planlegging ikke skal miste sin legitimitet når den tar på seg oppgaver den vanskelig kan mestre. Men jeg gjør det også fordi når planleggingen ikke skal løpe faren for å stille politisk styring i «skammekroken». Planlegging og politikk kan ikke ensidig erstatte hverandre. De er tvert om bundet sammen i et tett skjebnefelleskap. Derfor blir det også nødvendig i en presentasjon av planlegging som metode for problemløsning å samtidig reflektere over metodens begrensninger.

Jeg vil først utdype to observerte ”avarter” av planlegging – planlegging som plikt og planlegging somsymbolproduksjon –  fordi dette kan bidra til å forstå hvorfor såkalt rasjonelle beslutningsmodeller har en så sterk normativ posisjon. Deretter tar vil jeg se på forholdet mellom teori og praksis gjennom å trekke fram noen typiske eksempler på gapet mellom norm og virkelighet. For å forstå hvordan dette gapet oppstår er vi nødt til å se nærmere på planleggingens problemperspektiv versus politikkens. Planlegging og politikk har hver sin logikk både når det gjelder problemdefinisjon, i oppfatningen av mål og virkemidler og i synet på hva som kjennetegner gode løsninger. Det forhold at politikken hele tiden må søke etter oppslutning, er en viktig mekanisme for å forstå hvorfor gapet mellom norm og praksis oppstår. Til slutt vil jeg slå fast at planlegging er en nyttig aktivitet, særlig hvis den forsynes med en porsjon refleksjon over – og respekt for – deltakernes ulike roller.



[1] Denne artikkelen er tilpasset og omskrevet til nettfremstilling. En tidligere versjon av artikkelen har vært publisert i boken Planlegging og handling – Kommunal planlegging som grunnlag for politisk styring (Kleven red. 1998). Tilpasset Kommunetorget.no 2007, revidert 2015.

 
 
Kommunetorget

2019 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 5acyp8
(Skriv inn koden over.)