Levekårenes betydning


Det er mange faktorer bidrar til å skape og opprettholde helseforskjeller, samtidig som sammenhengene er komplekse. Helsen er også ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkningen. 

Veilederen «Sammen om mestring» løfter frem  levekårenes betydning for helse (Helsedirektoratet 2014). Alvorlige helseproblemer medfører i mange tilfeller tap av arbeid og inntekt eller problemer med å fullføre utdanning. I hovedsak er det de sosiale betingelsene som påvirker helsen, og ikke omvendt. Risiko for utvikling av psykiske plager, rusmiddelbruk og avhengighet øker med kort utdannelse og lav inntekt, og det er en klar sammenheng mellom sosioøkonomisk status og psykisk helse.  Helseundersøkelser viser at selv om personer med høy utdanning drikker minst like mye alkohol som de med lav utdanning, er avhengighet mer vanlig blant personer med lav utdanning.

Forhold som utdanning, yrke og økonomi påvirker risikoen for å utvikle rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser. Samtidig har disse forholdene også stor betydning for å håndtere vanskene når de først har oppstått (Helsedirektoratet 2014).

PÅVIRKNINGSFAKTORER

Helsefremmende og forebyggende helsearbeid dreier seg om å bedre helsen gjennom å redusere risikofaktorene og øke de beskyttende faktorene. Risikofaktorer er knyttet til bl.a. sosioøkonomisk ulikhet, arbeidsledighet, bomiljø, tilgang på alkohol, fysisk aktivitet, samlivsproblemer, ensomhet, sosial isolasjon og fravær av sosial støtte, røyking og opplevelse av misforhold mellom krav og kontroll i arbeidet. Tiltak for å utjevne sosial ulikhet vil trolig ha en forebyggende effekt på utvikling av enkelte psykiske lidelser.

De viktigste beskyttelsesfaktorene mot utvikling av psykiske lidelser er sosial støtte og utviklet mestringsevne i ulike situasjoner. «Sosial støtte omfatter i første rekke empati og følelsesmessig støtte fra andre mennesker, men også praktisk hjelp og sosial kontroll. Forskning tyder på at sosial støtte er særlig virksom når individet er utsatt for ulike påkjenninger eller negative livshendelser, og at den sosiale støtten virker som en buffer ved å styrke individets mestringsevne. Andre undersøkelser viser at sosial støtte i seg selv - uavhengig av livsbelastninger - har en positiv effekt på den psykiske helsen». Påvirkningsfaktorer for rusmiddelproblemer er i stor grad de samme som for psykiske lidelser. I tillegg er tilgjengelighet til alkohol en kjent risikofaktor for alkoholrelaterte skader.

FOLKEHELSEARBEID

Forebygging av psykiske vansker og lidelser og skadelig rusmiddelbruk krever kunnskap om og innsats rettet mot samfunnsforhold som bidrar til dårlige levekår og helseproblemer.

Folkehelseinstituttet beskriver i sin rapport «Bedre føre var..: 50 ulike Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger, og vurderer dokumentasjonen. Blant tiltakene som trekkes frem er høy sysselsetting og programmer for forebygging av søvnproblemer.

Basert på kunnskap om hvilken betydning sosial støtte spiller for å fremme psykisk helse og øke individers mestring av hverdagslivets utfordringer, er det viktig å sørge for at mennesker har mulighet for å delta i og få tilknytning til arbeidslivet og lokalsamfunnet. Tiltak som bidrar til å styrke opplevelsen av sosial støtte er helsefremmende, og kan redusere hyppigheten av både psykiske og somatiske lidelser.

TILTAK FOR Å BEGRENSE SKADER VED ALKOHOLBRUK

Alkoholloven skal begrense samfunnsmessige og individuelle skader ved alkohol-bruk, og er et viktig strukturelt forebyggingsvirkemiddel på rusfeltet. Kommunen har gjennom salgs- og skjenkebestemmelser hovedansvaret for forvaltning av alkoholloven. Kommunen bør vektlegge folkehelsehensyn i forvaltningen av alkoholloven.

Les mer på kommunetorget:

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 06w68j
(Skriv inn koden over.)