Hvordan styrke arbeidet med individuell plan for rusmiddelavhengige?


Personer med behov for langvarige og koordinerte helse- og sosialtjenester har rett til å få utarbeidet individuell plan dersom de ønsker det. Likevel er det få personer med rusmiddelavhengighet som har en slik plan. Nord-Norsk kompetansesenter Rus publiserte i 2008 en skriftserie hvor det fokuseres på status i IP-arbeidet, hva som hemmer og fremmer arbeid og ikke minst hva som kan gjøres for å styrke arbeidet framover. Under kan du lese et sammendrag av rapporten.

 

: Av Øystein Gravrok, Marit Andreassen og Terje Myller, KoRus Nord (2008/rev 2015) 

Sammendrag av rapporten

Med utgangspunkt i etterspørsel fra praksisfeltet og statlige føringer har Nord-norsk kompetansesenter – Rus (NNK-Rus) de siste årene gjennomført flere tiltak for å styrke kommunenes og spesialisthelsetjenestens arbeid med individuell plan for personer med rusmiddelavhengighet. I perioden 2005-2008 ble det gjennomført flere kompetanseutviklingstiltak i form av arbeidsseminar for et utvalg kommuner i Nord-Norge, i et samarbeid mellom NNK-Rus og Fylkesmannen i henholdsvis Nordland, Troms og Finnmark.

I tilknytning til arbeidsseminarene ble det gjennomført en studie av deltakernes erfaring med individuell plan. Formålet med denne publikasjonen er å oppsummere resultatene fra studien, drøfte dem i lys av relevant teori/empiri, samt peke på noen praktiske implikasjoner for styrking av arbeidet med individuell plan for rusmiddelavhengige.

Studien har fire problemstillinger. Drøftinger av disse oppsummeres kort i dette sammendraget.

Hva vet vi om omfanget av individuell plan for rusmiddelavhengige?

Det er registrert få individuelle planer for rusmiddelavhengige. Det er også mangelfull dokumentasjon av dette planarbeidet. Dokumentasjon fra Koordineringsenheten (1)ved NNK - Rus og i Rusklinikken UNN viser at det kun kan bekreftes at individuell plan er påbegynt eller foreligger for om lag en av ti henvisninger til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Datamaterialet indikerer likevel at pasienter med alvorlig problematikk synes i større grad å ha individuell plan enn pasienter med mindre alvorlig problematikk.

Hvilke struktur- og aktørbetingelser påvirker arbeidet med individuell plan for rusmiddelavhengige?

Kommunestørrelsen kan ha betydning for gjennomføringen av individuell plan for rusmiddelavhengige. I mindre kommuner kan fagpersoner ha relasjoner til brukere utover det profesjonelle. Dette kan være negativt ved at de har oppfatninger av brukeren som ikke er relevante i arbeidet med IP, men også positivt ved at brukere i mindre kommuner lettere kan være synlige og få hjelp og bistand tidlig.

Kommunal organisering etter den såkalte resultatsenhetsmodellen har betydning for gjennomføringen av individuell plan for rusmiddelavhengige. Mye tyder på at denne organisasjonsformen er et dårlig utgangspunkt for arbeidet med individuell plan. Dette skyldes at den kan medføre økende fragmentering, ensidig opptatthet av hva som gagner egen enhet og lite fokus på rapportering av faglige resultater. En følge av dette kan være dårlig ledelsesforankring. Andre konsekvenser kan være at arbeidet med individuell plan svekkes i kampen om oppmerksomhet og ressurser.

Ansvarsgrupper fungerer ikke alltid etter intensjonen. Det er ikke nødvendig å ha ansvargrupper, men det har vist seg at slike grupper kan være en god organisasjonsform for faglig samarbeid mellom ulike fagmiljøer og bidra til aktiv brukermedvirkning. At noen ansvarsgrupper ikke fungerer, kan skyldes uklarheter i rolle- og oppgavefordeling. Andre årsaker kan være uklarhet i kommunikasjonen mellom gruppens medlemmer og at det er vanskelig å samle gruppens medlemmer så ofte som ønskelig.

Dårlig koordinering av individuelle planer og andre planer er et problem. I noen tilfeller utarbeides det behandlingsplaner i spesialisthelsetjenesten som ikke tar hensyn til brukerens allerede eksisterende individuelle plan. Det finnes også eksempler på at det utarbeides egne individuelle planer i spesialisthelsetjenesten, med mål og tiltak som vanskelig lar seg gjennomføre fordi de ikke er avklart med de kommunale tjenestene som har ansvar for gjennomføringen.

Gjensidig forpliktelse til å bidra i samarbeidet mellom fagansatte i kommuner, spesialisthelsetjeneste og andre offentlige instanser har vist seg å være positivt for fremdriften, fleksibiliteten og kommunikasjonen i arbeidet med IP. Et tettere og forpliktende samarbeid bidrar også til å få frem flere sider ved ”hele” brukeren.

Manglende felles referanseramme blant involverte fagpersoner for hva det innebærer å arbeide med individuell plan for rusmiddelavhengige, er et hinder for arbeidet. Noen av de fagpersonene som involveres i arbeidet med IP, vegrer seg for å ha kontakt med rusmiddelavhengige og oppfatter ustabiliteten - som i perioder kan være normalsituasjonen for arbeidet - som et problem.

Arbeidet med rusmiddelavhengige har dårlig legitimitet. En del helse- og sosialarbeidere opplever at deres innsats som pådrivere for systematisk og godt relasjonsarbeid med rusmiddelavhengige ikke gis god nok legitimitet fra ledelse og andre kolleger. Manglende felles referanseramme kan innebære dårlig forankring av rutiner for arbeidet individuell plan.

Ressursfokuset vektlegges for lite hos en del fagpersoner. Det er ressurser i og rundt brukeren som skal bidra til endring. I de tilfeller der fagpersoner har evnet å ta inn over seg rusmiddelavhengiges komplekse hverdag har dette virket positivt for planprosessen. I slike tilfeller har gjerne fagpersonen åpnet for en endringsprosess hos seg selv for bedre å se ”hele” brukeren.

Individuell plan for rusmiddelavhengige skiller seg ut fra annet planarbeid ved at arbeidet kan være preget av kriselignende situasjoner og manglende kontinuitet. Individuell plan for rusmiddelavhengige kan strekke seg over lang tid gjennom store deler av livet for enkelte brukere. En statisk og instrumentell måte å planlegge på, harmonerer dårlig med rusmiddelavhengiges behov. En kommunikativ planpraksis som innebærer å skape endring gjennom dialog, og som tar høyde for ustabilitet, har vist seg å fungere bedre. 

En viktig forutsetning for kommunikative planprosesser er tillit mellom bruker og koordinatorer. Utvikling av tillit basert på en tydeliggjøring av brukerens mål, behov og ressurser har vist å være sentralt. Det er også viktig å være bevisst på maktulikhet mellom bruker og koordinator, samtidig som man har fokus på gjensidige forventninger til hverandre. Faglig skjønn og fleksibilitet er viktige verktøy for å tydeliggjøre brukerens egne mål. Målene bør være enkle og ha et kortsiktig perspektiv, og være formulert positivt. Dette bidrar til at brukeren lettere får et eierforhold til sin egen plan. Mange koordinatorer har også positive erfaringer med å møte brukere utenfor kontoret og på arenaer som brukeren foretrekker. Da fungerer kommunikasjonen bedre. Dette er en av flere måter å innby til brukermedvirkning på.

En enkel systematisering kan være utgangspunktet for en lengre kartleggingsprosess i planarbeidet. Med utgangspunkt i samtykke fra bruker har koordinator i flere tilfeller kunnet få tilgang til å innhente og systematisere skriftlig informasjon, som i mange tilfeller allerede eksisterer, om brukeren. Dette har vist seg å være en god start for planarbeidet og et godt utgangspunkt for dialoger rundt mål, behov og ressurser. Denne systematiseringen av informasjon gav dem også mer kontroll på tidsbruken i arbeidet med brukerne. Det er med andre ord ikke nødvendig å ta utgangspunkt i en fast mal for kartlegging i arbeidet med individuell plan. 

Hva kan gjøres for å styrke arbeidet med individuell plan for rusmiddelavhengige?

For å styrke arbeidet med individuell plan overfor rusmiddelavhengige bør følgende vektlegges:

Å utvikle positive holdninger til det å være rusmiddelavhengig og det å arbeide med rusmiddelavhengige. Dette er et ansvar både for ledelsen og for den enkelte ansatte.

Fagpersoner bør etterstrebe å ta inn over seg rusmiddelavhengiges komplekse hverdag. For en del fagpersoner vil dette innebære en endringsprosess også hos seg selv for bedre å se flere sider hos brukeren.

Å gi legitimitet til koordinatorer og andre pådrivere for å arbeide med individuell plan for rusmiddelavhengige er viktig. Dette er et ledelsesansvar.

Økt oppmerksomhet om individuell plan og arbeide for felles referanseramme om planarbeidet i organisasjonen. Ledelsen må legge til rette for kritisk refleksjon blant de ansatte over hvilke implikasjoner ordningen med individuell plan for rusmiddelavhengige har, blant annet hva det innebærer at dette er brukerens plan.

Kartleggingsprosessen må ha fokus på ressurser hos brukeren og i brukerens nettverkog ikke være for problemorientert. Nøkkelen til endring ligger i et ressursfokus.

Identifisere brukerens egne mål. Kortsiktige, enkle og få mål er et bra utgangspunkt. Målene bør formuleres positivt.

Å få en forståelse for at arbeidet med rusmiddelavhengige ofte er preget av ustabilitet og krisehåndtering. Brukere som aktivt ruser seg kan innebære utfordringer for et systematisk planarbeid. Dette må imidlertid tas høyde for, for eksempel gjennom åinnarbeide en beredskap for ustabilitet i planprosessen sammen med den rusmiddelavhengige, ettersom ustabilitet gjerne er et kjennetegn ved denne type planarbeid.

Å være bevisst på at dagens rådende organisasjonsmodell, den såkalte to-nivå-modellen, utgjør en utfordring for arbeidet med individuell plan, både i forhold til fragmentering av tjenestetilbudet, eierforhold og forankring i organisasjonen.

Forpliktende ansvarsgrupper for bedre tverrfaglig samarbeid. Der ansvarsgrupper organiseres må en tidlig klarere rolle- og oppgavefordeling til de involverte for å unngå uklarheter og manglende fremdrift. Gjensidig forpliktelse mellom de ulike delene av tjenesteapparatet i kommuner, spesialisthelsetjeneste og andre offentlige instanser, er en forutsetning for å få til godt samarbeid.

Legge til rette for kommunikative planprosesser hvor det kan utvikles tillit mellom bruker og koordinatorer. Det må legges opp til en fleksibilitet og samtaleatmosfære der alle parter føler seg vel, og samtalen bør foregå på arenaer der brukeren er trygg.

Konkretiseringer og skriftliggjøring underveis av ”hvor er vi nå” i prosessen er hensiktsmessig som et resultat av dialogen mellom bruker og koordinator. Slike utkast kan justeres jevnlig av bruker og koordinator.

Brukeren må medvirke fra starten av og ha en reell mulighet til å sette sitt preg på planarbeidet. Dette er avgjørende for at bruker utvikler et eierforhold til sin egen plan.

Enkel systematisering av informasjon som allerede finnes om brukeren kan være en bra start på kartleggingsprosessen i planarbeidet.  Utgangspunktet for dette er atkoordinator får samtykke fra bruker til å samle disse data. 

Bedre dokumentasjon av arbeidet med individuell plan for rusmiddelavhengige både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten.

Kompetanseløft for involverte. En avsluttende anbefaling vil være at kommuner, spesialisthelsetjeneste og andre som har et ansvar for å arbeide med individuell plan for rusmiddelavhengige bør satse på et kompetanseløft for ansatte. NNK - Rus har erfaring med at arbeidsseminar-rekker kan være en farbar vei, både for å øke forståelsen for, og utveksle erfaringer rundt ordningen med individuell plan for rusmiddelavhengige. Slike kompetanseutviklingstiltak kan suppleres med brukerseminarer, og bli et viktig bidrag for å styrke arbeidet med individuell plan overfor rusmiddelavhengige.

  • Hele rapporten kan lastets ned ved å klikke seg inn på høyre side eller bestille den direkte hos NNK- Rus.

(1) Koordineringsenheten arbeider på oppdrag fra Helse Nord. Koordineringsenheten har som hovedoppgave å koordinere inntak til tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Nord-Norge. Dokumentasjon av pasientstrømmen er inkludert i oppdraget.

 

 

Relaterte dokumenter
 
 
 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: hng7tp
(Skriv inn koden over.)