Innlegg fra statssekretær Roger Ingebrigtsen


Takk for at jeg ble invitert hit i dag.

Aller først vil jeg benytte muligheten til å gratulere dr. Babor og kollegene hans med den glimrende dokumentasjonen som vi har fått presentert i dag.

For oss som beslutningstakere er en slik omfattende oversikt over hva faglitteraturen forteller om effekten av en bestemt politikk, ekstremt nyttig. For denne regjeringen er det svært viktig å føre en politikk som er basert på tiltak som man vet virker.

Innenfor alkoholfeltet har vi i mange år kunnet hente kunnskap fra et kompetent forskningsmiljø. Kettil Bruun ledet den første forskergruppen med representanter fra mange forskjellige fagområder og land, og lyktes med å etablere en stor grad av vitenskapelig konsensus – særlig innenfor epidemiologisk forskning. Rapporten fra denne forskergruppen, Alcohol control policies in Public Health Perspective, fra 1975, har hatt stor betydning for utformingen og presentasjonen av norsk alkoholpolitikk.

Første utgave av boka Alcohol; no ordinary commodity tok for seg problemstillingene på en oversiktlig måte som det var lett for myndighetene å omsette i handling. Nå er andreutgaven ute, slik at vi kan sammenlikne den med førsteutgaven og notere oss endringene. Begge rapportene forteller oss at de politiske beslutningene vi har tatt i Norge, representerer noen av de mest kostnadseffektive tiltakene på dette området. Her vil jeg spesielt trekke frem de siste årenes økning i antall studier om alkoholreklame.

Nå har vi også en tilsvarende bok som tar for seg andre psykoaktive stoffer, og da særlig illegale rusmidler, slik at vi kan si at bildet er komplett.

Bruk av psykoaktive stoffer er blant de viktigste årsakene til sykdom, død og uførhet globalt. Narkotikatrafikk og organisert kriminalitet er dessuten nært forbundet med korrupsjon, terrorisme, undertrykkelse og samfunnsmessig uro. Dermed er tilgjengelighet og bruk av slike stoffer et spørsmål som ikke bare berører menneskers helse, men også deres generelle velferd og sikkerhet. Som bokens tittel sier: Alkohol er ingen vanlig forbruksvare. Definitivt ikke, vil jeg si. Det samme gjelder for andre psykoaktive stoffer.

På bakgrunn av dette er det ingen tvil om at vi trenger en konsekvent og effektiv politikk for å redusere skadevirkningene av rus- og medikamentmisbruk.

Det er myndighetenes ansvar å iverksette tiltak og reguleringer for å ta vare på folks helse. Publikum gjør så sine egne valg innenfor disse rammene. Myndighetenes inngripen er selvfølgelig forskjellig for alkohol, legale medikamenter og illegale rusmidler. Det dreier seg om en balansegang mellom personlig valgfrihet og hensynet til folkehelsen, sosial trygghet og personlig sikkerhet.

Spørsmålet er om vi vil tolerere mer sykdom forårsaket av psykoaktive stoffer som en pris å betale for at individet skal være beskyttet mot inngrep fra myndighetenes side.

Effekten av de ulike tiltakene må alltid evalueres, men jeg ser ingen annen løsning enn å regulere bruken av psykoaktive stoffer.

I det minste som et første skritt.

Og som et siste.

Og som en kontinuerlig prosess.

Både i Norge og globalt brukes det store ressurser på å redusere skadevirkningene av psykoaktive stoffer. Vi ønsker selvsagt at denne ressursbruken skal være mest mulig effektiv.

Derfor trenger vi dokumentasjon om hva slags praksis som fungerer best. Vi ønsker en politikk som virker og som er kostnadseffektiv. Den beste garantien for det er dokumentasjon bygd på empiri. Som disse to bøkene.

Vi vet at det finnes forskjellige holdninger og kulturer når det gjelder noen av disse spørsmålene. Vi vet også at alkohol- og narkotikapolitikk for en stor del er basert på verdier, holdninger og antakelser. Jeg regner med at slike ulike verdier, holdninger og antakelser også er representert blant forskerne som står bak disse bøkene. Likevel har de klart å oppnå konsensus. Derfor føler jeg meg trygg på at deres anbefalinger er pålitelige og «klare til bruk». De to bøkene vi har fått presentert i dag, gir en oversikt over tidligere vellykkede tiltak, beste praksis, prøving og feiling, hindringer og uenigheter knyttet til utviklingsmål, og kan fungere som eksempler som jeg kan støtte meg til når jeg skal avgjøre hvordan fremtidens alkohol- og narkotikapolitikk skal se ut.

Premissene for ethvert lands rusmiddelpolitikk defineres i økende grad ut fra globale forhold. Det er altså et stort behov for å styrke det internasjonale samarbeidet når det gjelder både alkohol og andre psykoaktive stoffer. Regjeringen støtter derfor innsatsen for å etablere en global alkoholstrategi fullt ut.

Disse bøkene forteller meg også at problemer knyttet til disse stoffene eksisterer uavhengig av landegrenser, og at man derfor også må søke løsninger i et internasjonalt perspektiv. Rusmiddelpolitikken må imidlertid tilpasses lokal kultur og lokale verdier.

Til slutt vil jeg igjen gratulere forfatterne og forsikre dem om at de to bøkene vil ha stor betydning for mine fremtidige beslutninger.

Takk for oppmerksomheten.

 
 
Kommunetorget

2020 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 28wdg0
(Skriv inn koden over.)