Hvordan oppnå resultater?


Hvilken kompetanse og faglig støtte trenger man i en kommune for å starte opp arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan ? Det vil du få innspill til ved å lese følgende tekst om erfaringene fra Fylkesmannen i Østfold samarbeid med Østnorsk kompetansesenter for rus og avhengighetsspørsmål om et opplæringsprogram i utvikling av rusmiddelpolitiske handlingsplaner.

: Bjørn Hauger (rev. redaksj. 2018)

Programmet som startet opp for tre, fire år siden skulle hjelpe kommunene i Østfold til å få til et mer offensivt, sammenhengende og helhetlig rusmiddelpolitisk arbeid. Ni kommuner ble med på opplæringstiltaket. Det var Halden, Hobøl, Fredrikstad, Marker, Moss, Rygge, Sarpsborg, Skiptvet og Våler. Fra hver av kommunene kom det en (tverrfaglig) gruppe på 3-4 deltagere som hadde fått i oppdrag å utarbeide forslag til rusmiddel politisk handlingsplan i sin kommune . De viktige spørsmålene ble, hva slags faglig støtte og kompetansepåfyll trengte disse prosjektgruppene for å kunne gjennomføre sitt oppdrag på en god måte? Opplæringsprogrammet la særlig vekt på to områder:

1.   Fagkunnskap.  Opplæringsprogrammet skulle bidra med kunnskap om hvordan kommunene kan gå fram for å utvikle innholdsdelen i den ruspolitiske planen: Hvordan man skal gå fram utforme en slik plan og hva den bør inneholde. Veilederen som Sosial og helsedirektoratet (2006) som har utviklet er et godt hjelpemiddel i dette arbeidet. I opplæringsprogrammet brukte vi denne veilederen som en ”mal” for hvordan de lokale planene kunne utformes. Det ble også holdt forelesninger om noen av de sentrale fagområdene som planen bør omhandle: Om nasjonale mål og strategier i det rusmiddelpolitiske arbeidet, ulike strategier og virkemidler i det forebyggende arbeidet osv.

2.   Prosesskunnskap. Deltagerne skulle få opplæring i verktøy for ledelse av planprosessen. Hvordan en ruspolitisk handlingsplan blir mottatt i en kommune, og hva slags skjebne den får bestemmes ikke bare av kvaliteten på det faglig innholdet. Det er ikke nødvendigvis slik at det er de planene som har den beste faglig substansen (for eksempel sett fra et folkehelseperspektiv) er de planene som får størst gjennomslag i en kommune. Hva slags oppslutning en plan får, og de meningene som dannes om planen, skapes gjennom sosiale prosesser. Kunnskapsgrunnlaget for hvordan man kan lede planprosesser som utløser sosial støtte finner man blant annet innenfor aksjonsforskning.

Fagkunnskapen som kommunen trenger for å utarbeide de nye rusmiddelpolitiske handlingsplanene er i dag lett tilgjengelig. Veilederen som Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet er et godt eksempel på dette. Kommunene som deltok opplæringsprogrammet opplevde at veilederen var et svært nyttig hjelpemiddel i utrednings- og skrivearbeidet. Mitt poeng er at kommunene også trenger gode verktøy i hvordan man kan lede planprosesser på en slik måte at arbeidet skaper glød og vekker begeistring hos dem som skal sørge for at planen blir gjennomført.

I denne artikkelen skal jeg vise hvordan vi har jobbet i Østfold for å få til dette. Den første delen av denne artikkelen vil jeg bruke til å gi en presentasjon av den prosessmodellen som kommunene fikk opplæring i.  Deretter vil jeg vise hvordan vi tok i bruk dette verktøyet for å ”skape glød og vekke begeistring” i arbeidet med utvikling av rusmiddelpolitiske handlingsplaner blant deltagerne i opplæringsprogrammet og i de berørte kommunene i Østfold.

  • Klikk inn under kapitler for å lese mer om dette arbeidet
 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 027u30
(Skriv inn koden over.)