Hvordan kan kursen endres?


Vender vi nok engang tilbake til båtmetaforen har vi behov for å stake ut en bedre kurs for båten vår, Rusmiddelpolitisk handlingsplan. En kurs som i større grad enn vi opplever i dag hindrer den i å grunnstøte og ikke komme i havn. Vi har erfaring med at en dreining mot mer kommunikativ planlegging kan være en farbar vei. Kommunikativ planlegging fikk medvind siste del av 1990-tallet, gjennom en internasjonal motreaksjon i mot den strenge instrumentelle oppfatning av planlegging. Man så det økte behovet i den offentlige planleggingen for etablere et felles forståelsesgrunnlag for handlingene. Eksempelvis så en (og ser en) dette i forhold til tverrfaglig og tverretatlig samarbeid der kommunikativ handling ville være nødvendig for å sikre en felles referanseramme for både mål og funksjonelle arbeidsmåter.

En kursendring begynner

I vårt arbeid med kommunenes planarbeid skjedde det en kursendring i måten å tilnærme planprosesser i løpet av den toårige kontakten vi hadde med dem. Benytter

vi igjen båtmetaforen så merket vi at plankoordinatorene et stykke ut i prosessenønsket å få mer innblikk i hvordan man kunne legge opp en prosess slik at både båteierne og passasjerene viste større engasjement for båten, Rusmiddelpolitiskhandlingsplan, sin ferd. Med andre ord man trengte å gjøre noen grep for å få «vind i seilene», og få båten på rett kurs.

Erfaringene disse plankoordinatorene hadde fra før var at innenfor rusfeltet generelt, og i arbeidet med Rusmiddelpolitiske handlingsplaner spesielt, var fokuset – bevisst eller ubevisst – satt på de problemene som er oppstått (eller kunne oppstå) som et resultat av rusmiddelmisbruk. Det er imidlertid ikke gitt at det er lurt å ta i bruk en slik defensiv tilnærming når man skal jobbe med utvikling av helhetlige planer. Vi utfordret disse kommunene på hva som ville skje hvis deres planarbeid i større grad fokuserte på hva kommunen, innbyggerne og organisasjonslivet ønsket å oppnåsammen, med andre ord ikke bare gjøre dette til en «elendighetsplan».

Betydningen av å mobilisere folk til å ønske å delta i planarbeidet var noe flere av våre samarbeidskommuner erfarte i sitt planarbeid. En koordinator uttalte:« Arbeidsgruppas medlemmer erfarte at det var vanskelig å engasjere både gruppemedlemmer og andre aktører, blant annet politikere i planarbeid. De så ikke hensikten med alle disse planene som ble «tredd» ned over hodet på dem fra ulike myndigheter. Det ble etter hvert tydelig for oss i arbeidsgruppa at vi måtte finne en måte å få opp engasjement og eierskap til planen vi var bedt om å lage.»

I en annen av våre deltakerkommuner gjorde man lignende erfaringer om viktigheten av å få mobilisert folk. Her valgte man å lage et samlende fokus for arbeidet med utviklingen av de ruspolitiske planene i kommunen rundt utviklingen av en lokal festival, Trænafestivalen. En del kommuner i Nordland er preget av fraflytting, svekket tjenestetilbud og vitalitet. I Træna har man erfart at arbeidet med Trænafestivalen hadde bidratt til å samle folk i lokalsamfunnet, og til å bygge en positiv identitet og optimisme. Utvikling av sterke lokale fellesskap og optimisme er også godt forebyggende arbeid. Samtidig er ofte en festivalkultur forbundet med rusmisbruk. På Træna valgte man å sette disse to tingene i sammenheng.

Gjennom arbeidet med den ruspolitiske handlingsplanen reiste man også spørsmålet om hva slags samfunn man ønsket å skape. De som jobbet med de ruspolitiske handlingsplanene i Træna opplevde at de klarte å skape et lokalt engasjement når de satte arbeidet inn i en slik offensiv sammenheng. Slike erfaringer fremkom også i de siste tilbakemeldingene fra kommunene som vi fikk i etterkant av kursene, der en kommune blant annet svarte følgende på spørsmålet om hva det viktigste de hadde lært gjennom denne formen for kurs og veiledning: «å kjøre egne prosesser for å få planer tilpasset vår hverdag og behov…»

Ikke bare klarte flere av kommunene vi samarbeidet med å få til bedre prosesser med bred deltakelse, de loset også planarbeidet i havn og fikk planene vedtatt i løpet av høsten 2010 i sine respektive kommunestyrer. Eksempelvis i Træna der planen ble vedtatt i desember 2010, mens Lyngen kommune forventer vedtatt plan i løpet av 2011.

 

Gode prosesser og samhandling

Hvis vi avslutningsvis nok engang vender tilbake bildet av Rusmiddelpolitiskhandlingsplan som en båt på et kommunalt hav, har vi i denne artikkelen pekt påmange av disse «båtene» strander blant annet fordi kursen de har fått staket ut avbåteierne, politikerne, har vært uklar. Videre har våre erfaringer fra arbeidet vist at båtens los, plankoordinatorene som vi opplever som dyktige fagfolk, har mange

utfordringer med å få engasjement hos og inkludere viktige aktører i arbeidet. Vi harderfor fokusert på hvordan en kan endre kursen på denne båten gjennom større grad av en mobiliserende planprosess. Vi glemmer ikke at arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan også innebærer en skriftliggjøring av «russituasjonen» i kommunen, ressurser, mål, strategier og tiltak. I denne artikkelen har vi imidlertid tatt til ordet for at gode prosesser og samhandling likevel er det sentrale for å lose båten til en ønsket havn. Ut i fra disse og andre erfaringer vi har høstet med ulike former for rusrelatert planlegging, mener vi følgende momenter er viktige for å få båten, Rusmiddelpolitisk handlingsplan, på rett kurs:

Større legitimitet for arbeidet. Vi erfarer at legitimiteten til det å arbeide med tematikken har lav status. Et slikt arbeid må gis økt status. Dette er både et ledelsesansvar og et ansvar hver enkelt arbeidstaker har å arbeide for å utvikle positive holdninger til det å arbeide med tematikken rus og Rusmiddelpolitisk handlingsplan.

 

En dreining til mer kommunikative planprosesser basert på samtale / dialog / kommunikasjon og samspill mellom politikere, fagfolk og befolkning. Det må legges opp til systematisk og god dialogatmosfære der både politikere, fagfolk og ulike befolkningsgrupper føler seg vel. Utgangspunktet må likevel være at samtaleformer tar utgangspunkt i problemstillinger, behov og ønsker deltakerne selv mener er sentrale. Samtidig er det viktig at plankoordinatoren på faglig grunnlag gjør vurderinger av hva hun trenger informasjon om, og sørger for at relevante problemstillinger blir tema for dialog.

Konkretiseringer underveis i dialogene. Det kan med jevne mellomrom i planprosessen være behov for en konkretisering og skriftliggjøring av «hvor er vi nå.» Dette kan skje ved at plankoordinator har noen faste tema som berøres i de ulike samtalene. Temaene bør skriftliggjøres, for eksempel på «flipover» ved større dialogmøter.

Arbeide frem en felles referanseramme om hva rusmiddelpolitisk handlingsplan bør være og hvorfor et slikt arbeid er viktig i kommuneorganisasjonen, blant politikere og i kommunes befolkning. Hvor vil vi med dette arbeidet og hvordan kan denne innsatsen ses i sammenheng med andre innsatser i kommunen? er spørsmål som bør inkluderes. Her bør man starte med de som faglig skal involveres i arbeidet i kommuneorganisasjonen. For å få dette til, må ledelsen tilrettelegge for et faglig handlingsrom og kompetanseutvikling hos de ansatte. Ledelsen må også legge til rette for kritisk refleksjon om hvilke implikasjoner planarbeidet kan innebære, hvordan arbeidsfordelingen mellom de ulike tjenesteytere bør bli, samt hvordan få til god medvirkning fra planens målgrupper.

Skape engasjement for deltakelse i planarbeidet. Innenfor organisasjons-forskningen er det nå blitt utviklet en modell for hvordan man kan lede offensive endringsprosesser. Tilnærmingsmåten er kalt et styrke- eller overskuddsperspektiv i arbeid med endringsprosesser (Linley et al. 2010). Tilnærmingsmåten består av fire trinn:

 

  • Starte med å identifisere når menneskene og organisasjonen har fungert påsitt beste.
  • Deretter skal man finne fram til hva det var som muliggjorde disse prestasjonene.
  • Finne ut hva det er som skal til for at disse faktorene brer om seg i organisasjonen(kommunen).
  • Skape et ideelt bilde av ønsket framtid og skape en felles vilje for å realisere denne visjonen.

 

God samhandling er målet med planprosessen. Det er viktigere å få til et godtsamarbeid og samhandling enn å gjøre ting i «rett» rekkefølge eller på «rett» måte i arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan. Dette innebærer at plankoordinator må kunne være fleksibel, strukturert og faglig for å få denne samhandling til å fungere.

 

Bedre «los -opplæringer

For å få til en slik kursendring trenger vi en bedre «los- opplæring» av plankoordinatorene. Opplæringen bør ha fokus på å gi økt plan- og prosesskompetanse, slik at farvannet fremover ikke blir så vanskelig å ferdes i for båten, Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Nye krav til større samhandling og økt folkehelsefokus i kommunal planlegging gjør en slik plankompetanse enda viktigere i tiden som kommer. De nasjonale kompetansesentrene for rus bør her kunne ha en viktig funksjon fremover i å bidra til en styrket kompetanseheving hos kommunenes mange plankoordinatorer.

 
 
Kommunetorget

2020 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: mq4i11
(Skriv inn koden over.)