Med ”individuell plan” mener vi et systematisk samarbeid mellom bruker og hjelpeapparat med det for øye å forbedre livskvalitet og realisere ressurser. En slik plan er basert på prin­sippet om brukermedvirkning. Derfor er det avgjørende at innholdet utformes på brukerens premisser. Planen bør skriftliggjøres.

Alle med behov for langvarige og koordinerte helse- og sosialtjenester har rett til å få iverksatt en individuell plan. I planen skal det være utnevnt en koordinator som er ansvarlig for å sikre oppfølgingen av bruker og holde framdrift i plan­prosessen. Dernest bør det være ei ansvarsgruppe bestående av bruker, koordinator samt folk som er naturlige samarbeidspartnere, slike som fastlege, pårørende eller andre. Ansvarsgruppa møter jevnlig. Gevinsten for brukeren med å ha en IP er bedre oversikt over tjenestene, større medvirkning og et målrettet samarbeid. Gevinsten for hjelpetjenestene er bedre koordinering av deres tjeneste­r, skarpere brukerfokus og mer forpliktende relasjoner med brukere. Lovgrunnlaget. Etter 1. januar 2004 ble individuell plan for rusmisbrukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester hjemlet i Sosialtjenesteloven (§4-3a). Allerede i 2001 ble retten til individuell plan nedfelt i Pasientrettighetsloven. Fokuset på individuell plan kan også ses i sammenheng med hovedmålet med Rusreformen som er å styrke behandlingstilbudet til rusmisbrukere.

På denne siden finnes ulike verktøy til hjelp i arbeidet med individuell plan, klikk og se under.

• NB: Tipshefte fra Helsedirektoratet om hvordan gjøre arbeidet med individuell plan så enkel som mulig,  les